Brattlandsfjellet, Skardalsfjellet og Skavdalsfjellet (09.12.2020)

Hovedmålet for turen var egentlig Brattlandsfjellet i Fana - en småtopp på listen over alle topper i Bergen som vi ikke hadde besøkt tidligere. Samtidig ville vi benytte anledningen til en gjenvisitt på Søre Skavdalsfjellet som vi begge hadde vært på så langt tilbake som i 2011, ikke minst for å prøve å finne ut av spørsmålet om Skardalsfjellet og Skavdalsfjellet er to forskjellige fjell, eller bare forskjellig skrivemåte for samme fjell slik det er blitt diskutert i etterkant av Rapporten av 5. mai 2019 av dygj (Bjarte Dyngjeland).
Vi startet turen fra den sølete Søylen p-lomme. Derfra går det først vei og senere velbrukt, men våt og sleip sti videre oppover mot Furedalsvatnet.

© Knut S. Andersen

I nordenden av Furedalsvatnet går det av en slags sti (GPS 32V 303757 6694944 180 moh) oppover i høyden. Stien har en gang vært ryddet, men er tydeligvis lite brukt og fremtrer like mye som et bekkeløp som en sti i nedre del. En del glatte bergnabber på vei opp mot det mer åpne landskapet på ca. 380 moh. Vi var hele tiden på utkikk etter sti videre vestover mot Brattlandsfjellet i Fana uten å finne noen sådan. Da terrenget videre vestover var preget av dalsøkk og bratte skrenter, valgte vi isteden å sikte oss inn mot ryggen av fjellpartiet og å gå først på
Skardalsfjellet.
Dette navnet finnes ikke på eldre kart. I følge Kartverket ble navnet godkjent i Stadnamn-registeret 15.11.2007 med nummeret 187755-1. På Norgeskart.no er det er to ganske like høydedrag i området der Skardalsfjellet er markert. PB-toppen er plassert på det haugen lengst mot nord på GPS 32V 302682 6694298 på høyde 419 moh. Det andre høydedraget ligger ca 90 m lenger sør. På kart med 1 m koter er topp lengst sør 1 m høyere. På Kartverkets hoydedata.no derimot er toppene like høye idet begge kommer ut med 419.7 m litt avhengig av hvor på topp-platået merket settes. Velger derfor å ikke flytte på PB-nålen for Skardalsfjellet.

© Knut S. Andersen

© Knut S. Andersen

Vi fulgte nå ryggen tilbake i NNØ retning. Her kommer den avrundete haugen som må være Skavdalsfjellet til syne.

© Knut S. Andersen

Vi gikk over alle høydepunktene sørover og fant høyeste punkt på GPS 32V 302967 6694732 418 moh. Legger inn dette som nytt PB-element med PF 20 m (terskel mot NNV i forhold til det 1 m høyere Søre Skavdalsfjellet).
Skavdalsfjellet
I motsetning til Skardalsfjellet er dette et gammelt navn i området, relatert til Skavdalen som ligger mellom fjellryggen og Grimevatnet. Det har nummer 566042-1 i Stadnamnregisteret og ble vedtatt 1.2.1995.

© Knut S. Andersen

Fra Skavdalsfjellet fortsatte vi til dagens egentlige mål - Brattlandsfjellet. Ingen sti verken til eller fra dette stedet.

© Knut S. Andersen

© Knut S. Andersen

© Knut S. Andersen

© Knut S. Andersen

© Knut S. Andersen

© Knut S. Andersen

Tilgrodd og strevsomt terreng med svære einerbusker som måtte forseres/omgås på turen østover igjen mot ryggen, forhold som Astrid misliker sterkt og bruker lang tid på. Endelig oppe på ryggen igjen måtte vi ned en meget bratt skråning på 30-35 hm. Vi hadde brukt veldig mye lengre tid på turen enn beregnet, og nå begynte det å bli mørkt. Vi hadde ikke med hodelykter. Vi vurderte ulike ruter tilbake mot bilen, men på bakgrunn av andres erfaringer med dette terrenget og mørkets frembrudd valgte vi å ta oss tilbake til der vi hadde gått opp slik at vi kunne følge GPS-sporet tilbake. Det skulle vise seg å være en lur beslutning. Vi fant igjen stien og fulgte denne i snegletempo ned til de brattere partiet på ca. 350 moh. Herfra og ned igjen til bilen måtte vi brukte lyset fra min mobiltelefon (Astrid sin var tom for strøm), noe som gikk bra men sørgelig sent.
Dette ble en adskillig lenger og mer strabasiøs tur enn vi hadde sett for oss, men vi mener i hvert fall å ha klaret opp i navnebruk og topografi i området Skavdalsfjell - Skardalsfjell!