Kleiveren (28.11.2020)

© Håkon Knappen

Kleiveren er en ørliten juvel i de søndre delene av Finnemarka. Jeg har vært her før på sommerføre, men i dag lå det litt snø i terrenget.

Bilen ble parkert ved Ulevann, og turen startet med behagelig gange på vei, langs sørsiden av dette vannet. Det var bare å følge veien så lenge den varte, og det vil si at jeg kom helt til sørøstenden av Ulevann, og rett nord for Kleiveren.

Det går ikke noen tydelig sti opp til Kleiveren, så det er bare å sikte på det høyeste punktet man ser, eller la GPS’en gjøre jobben.

Det er hogd litt i nordlia på Kleiveren, så det er mulig å få litt oversikt over terrenget foran en. Men alt i alt er det bare å krumme nakken å gå oppover så lenge det er motbakker.

Når man nærmer seg toppen blir terrenget litt flatere og egentlig litt koseligere å gå i. Skogen åpner seg, og det blir myrlendt med lyng og furuskog.

Det er på ingen måte fri utsikt i alle retninger på toppen, men sørsiden av Kleiveren er stupbratt, så der er det ingen vegetasjon som hindrer sikten. Dessverre var det litt tåke da jeg var der. Den kom og gikk hele tiden, så noen glimt av det som befinner seg sørover fikk jeg jo. Det er særlig Solbergvannet som stikker seg ut rett under oss. Men også Hoggskollen og Lokkeråsen er lette å plukke ut.

Ned igjen gikk jeg en vestligere rute på Kleiveren. Koselig rute i åpen skog, og etter hvert kom jeg ut på veien jeg hadde brukt på vei inn. Derfra var det bare å følge samme vei tilbake til bilen.

En tur på 7 kilometer, som tok snaut 2 timer.