Halvmaraton eller noe i Bergen (27.11.2020)

Written by Mayhassen (Øyvind Mathiassen) GSM

Duration 3h 57min
Distance 22.6km
Vertical meters 845m
GPS
Ascents Raudlifjellet (396m) 27.11.2020 11:39
Solbakkefjellet (459m) 27.11.2020 13:43
Visits of other PBEs Sælafjellet (374m) 27.11.2020 11:18

Da var det Bergen pf100 igjen, og denne gangen skulle jeg være noe bedre forberedt enn sist tur.
Fikk lurt med meg en kollega, som jeg hadde lovet en fin joggetur. Han var gira, og litt spent siden han aldri hadde løpt mer enn 14km tidligere.
Jeg sa at det ble halvmaraton, men det skulle nok gå bra.

Kjørte til Kalandseidet ca, og startet joggeturen. Tempo og stemning var bra. Fin og fast asfalt. For å slippe å løpe langs hovedveien tok vi av litt før, og begynte vårt stifrie eventyr allerede etter en km. Bløtt var det også. Marius, min kollega, prøvde fortsatt å holde seg tørr på skoa minnes jeg. Jeg løp mer avslappet rett frem gjennom pytter og bekker.

Oppover til Raudlifjellet bommet vi bare på veivalget et titalls ganger, litt vanskelig å følge stien i myrhullene oppover. Uansett ikke så galt når man ser tilbake på det, relativt til hva som ventet oss.

På toppen var humøret fortsatt ganske bra, noen var litt kalde på føttene, men ok. Det skulle nok bli ganske tørt og greit nedover langs ryggen. Det ble det ikke. Verken greit eller tørt.

Etter å ha brukt like mye energi på motbakken som på nedoverbakken, og hørt på en bergenser klage over våte forhold og mangel på sti i en time, var det godt å komme ned på en traktorvei igjen.

Humøret var ok, men hint av slitne bein lå i luften. Ved den minste motbakke gikk tempo ned. Ikke var det langt å krysse dalføre heller, så noen restitusjon uteble før vi kunne starte den flotte turen opp til Solbakkafjellet.

Jeg prøvde å motivere at vi nå var halveis.

Stillhet.

Vi fulgte en traktorvei oppover igjen, mens jeg prøvde å få lastet inn kart på appen, det manglet selvsagt en vesentlig rute. Dette medførte at vi tok av den enkle traktorveien, til fordel for bushing i kratt og tettplantet ungskog av gran. Suksess.

Etter mye ymse ordlegging i lia over veivalg, kom vi omsider på en grusvei som vi fulgte rundt og til nordsiden av ryggen vi skulle opp.

Merket sti! Dette blir nok bra. Det ble det ikke. Bløtt og myrete. Hele veien til topps.
Sola kom, og utsikten var flott. Min kollega pratet ikke lenger, annet enn noen få gloser om en eller annen kjeller.

jeg tok noen bilder mot byen, Folgefonna og Melderskin(?). Fine saker, men det begynte å røyne på, like greit og komme seg til bilen. Herfra og ned var turens fineste etappe. Myrhullene hadde avstander opp mot 40m, og man kunne faktisk få følelsen av å løpe på fast grunn.

Marius ba meg stikke, eller stakk jeg bare? Husker ikke. Mobilen gikk tom for strøm, og ikke noe kart til siste biten, så valgte den enkle, men lille omveien ned langs veien.

Tok ikke så lang tid så dukket sjaføren opp, som kunne fortelle at han hadde latt noe av sitt sinne gå utover samboer som hadde ringt for å høre om han ikke snart kom hjem. Dette hadde tatt tid.

En tur som ble avsluttet med burger på McDonalds, den bløte burgeren med dressinggris overalt sto godt til turen. En verdig avslutning.

Legger ved noen bilder som gir inntrykk av at dette var en fin tur :) Klikk like og ha en fin dag.

User comments

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.