Storviglen 77/404 (18.11.2020)

Til tross for at den ikke er så langt unna og at jeg har muligheten til å låne en hytte i nærheten, har jeg aldri kommet meg opp på Storviglen. Før nå!

På værmeldingen så det ut til å være et lite værvindu onsdag morgen, før det skulle komme både nedbør og vind! Dessverre viste det seg at vinduet var noen timer for lite. Jeg skulle nok startet tidligere, selv om avmarsj fra Feragen parkering kl 0642 jo egentlig er tidlig nok.

Veien inn Ljøsnåvollen er langdryg. Burde selvsagt syklet, men ville jo at dette skulle være litt slitsomt også...og det ble det!

© John Bårdset

Jeg gikk raskt innover, kanskje alt for raskt i fjellstøvler. Etter 2 timer var jeg fremme ved Ljøsnåvollen. Sikkert et idyllisk sted på sommeren. En fuktig høstdag i november var det ikke noe annet en et delmål og pausested.

© John Bårdset

Etter en kort pause var det bare å komme seg avgårde inn i bjørkeskogen som strekker seg oppover lia til ca 940 moh.

© John Bårdset

Fin sti gjennom skogen. I det jeg kommer ut av skogen, så begynner det så smått å komme litt yr og tåka ligger. Heldigvis er sikten grei nok og det som var yr, går over til snø litt lengre opp.

© John Bårdset

Selv om stien etter hvert forsvant i snøen så gikk det ganske radig oppover. Jeg fulgte vintermerkingen og sjekket med GPS-sporet til knutsverre (Knut S. Andersen) at ikke merkingen gikk veldig langt unna stien. Det gjorde den ikke.

Jeg hadde egentlig tenkt å gå litt lengre opp (til ca 1300 moh) enn det Knut Sverre hadde gjort, men på 1260 ble det uansett så mye stein, at jeg brøt av og prøvde å følge sporet til Knut Sverre til toppen. Pga av vinden som hadde tatt seg opp og snøkavet så kunne jeg ikke se på GPS hele tiden, så jeg endte opp med å komme litt for langt til høyre, men tok meg inn når jeg nærmet meg toppen. Der oppe blåste det virkelig hardt og snøen pisket i ansiktet som småstein. Oppe på toppen 1116, ca 4,5 timer etter starten. Nøyaktig! 20 km var det.
Ble et kort opphold på toppen! (GPS-sporet fra Peakbook-appen viser en stor utstikker der oppe, den er feil...men aner ikke hvordan jeg får korrigert dette)

© John Bårdset

© John Bårdset

På veien ned forsøkte jeg å holde meg på en mer rett linje for å komme fortest mulig inn til vintermerkingen. Jeg prøvde å holde meg på de store områdene med heldekkende snø, for å unngå steinur. Allikevel falt jeg 3-4 ganger så det sang etter. Heldigvis ingen alvorlige fall.
Siden jeg viste jeg skulle nedover og bare nedover, droppet jeg etter hvert å se på GPS-en, med den følge at jeg ut av det blå dreide ALT for mye venstre og havnet nede i bekkedalen. Nå var det jo aldri noen fare i dette terrenget (det var derfor jeg ikke sjekket hele tiden), men det viser hvor lett man går i feil retning i tåke.

Etter en tur nede i bekkedalen, tok jeg peiling på stien igjen. Traff den igjen på ca 1200 moh. Vinden her nede var betydelig mindre enn oppe på toppen, dessverre hadde snøen gått over til duskregn...som fulgte meg helt til bilen :(

© John Bårdset

Etter en kort stopp på Ljøsnåvollen, med påfyll av drivstoff til kroppen og skifte av tøy var det bare å sette i marsj tilbake til bilen. De 12.7 kilometerne var lange. Jævlig lange.

© John Bårdset

Fremme ved bilen 9 timer etter jeg startet. Selv om det mot slutten føltes som om jeg sto stille, så brukte jeg faktisk "bare" 20 min mer på returen fra Ljøsnåvollen enn turen inn.