Bøvelstad (08.09.2020)  

Gjengen prøvde oss på Østmarka på tvers. Vi pakka sekkene med god mat, snacks, telt og sovepose, og kjørte til ytre enebakk. Der måtte vi stoppe innom butikken og fikse et par siste ting. Deretter parkerte vi på flateby, og la av gårde. Planen var at vi skulle komme oss fra Flateby til Krokhol til fots, sove i telt en natt cirka halveis også fortsette dagen etterpå. Så når vi hadde kommet til målet som var Krokhol, skulle vi ta bussen tilbake til bilen. Sånn ble det altså ikke.

Vi begynte ferden langs blåmerket sti innover skogen fra Flateby og vi gikk et par kilometer. Etter en stund kom vi til en grusvei vi trodde vi skulle krysse og gå rett frem. Men sånn var det altså ikke, for ingen av oss hadde dekning, så vi fikk ikke sett hvor vi var og googlet hvor vi skulle videre. Så vi bestemte oss for at vi skulle følge grusveien, vi tok til venstre, og gikk. Etter en liten stund så vi flere grusveier møtes i et kryss og vi så et skilt. Vi alle var vant til google maps, og noen av oss kjente til ut.no sine kart. Når vi innså at vi ikke skjønte kartet, som vi alle prøvde å forstå mens vi sto der å klødde oss i hodet, så fant vi ut vi skulle prøve og finne et kart på mobilen. Men uten dekning så er ikke det så lett. Vi prøvde også og laste ned en app som het iMarka, som skulle være et skiløype kart, men dette tok jo så lang tid. Det gikk så treigt at vi bestemte oss for å gi opp forsøket. Etter å ha stått der en stund og klødd oss i hodet, kom det et par stykker fordi. Vi spurte dem om de visste hvor stien vi skulle følge var blitt av. De visste ikke, for de hadde en runde de pleide og følge når de går der. Vi så ikke så lyst på det når de få folkene vi møtte hadde null peiling, og vi ikke forsto kart eller hadde 4G.

Men vi bestemte oss for å følge magefølelsen, og bare prøve å gå. Blir det feil, så blir det feil. Vi dør ikke. Etter å ha gått et par hundre meter fant vi et par benker utenfor en hytte, der vi bestemte oss for at dette var det perfekte stedet å lage litt mat. Pannekaker med bacon, nam så godt tenkte vi. Men den gleden varte ikke lenge. Når du prøver å steke pannekaker på primus, så blir det ikke alltid sånn du hadde tenkt. Enten så ble røren for tynn eller så ville ikke stekepannen samarbeide. Uheldigvis, så endte vi opp med pølser i lompe. Etter å ha spist en god lunsj, fortsatte vi innover skogen og håpet på det beste.

Vi fant noen blåmerket stier som vi prøvde å følge, men det gikk ikke helt etter planen. For etter en stund hadde vi klart å rote oss bort, som dermed medførte at vi måtte komme oss gjennom treer og lyng. På toppen av det hele måtte vi krysse en myr, så dum som jeg var hadde jeg tatt på meg turjoggesko fordi jeg trodde vi skulle gå på en tørr sti. Etter å ha krysset den myra, og alle var litt våte (spesielt jeg :D), fant vi ut at vi var på en eller annen skiløype mitt ute i skogen. Det så ikke ut som en skiløype en gang, det var så ulendt terreng og masse treer til at det skulle være en skiløype. Men jaja, sånn går det noen ganger.

Det begynner å bli mørkt og vi skjønner at vi må finne en egna camp plass og slå opp teltet før det blir helt mørkt. Planen var egentlig at vi skulle gå til bøvelstad og slå opp camp i nærheten der, for den låg halvveis. Det blir mørkere og mørkere, så vi går en god stund og ser etter et egna sted og sette opp telt, og etter en god stund finner vi et sted vi klarer å få opp to telt ved siden av hverandre. Vi endte opp med å slå opp teltene med hodelykt, men det var så digg å komme seg inn i teltet og få tatt av seg de våte klærne, og få på seg tørre. Jeg skal love deg at de fiskepinnene og risen smakte så godt etter 8 lange og seige kilometer, der ingen av oss visste om vi kommer oss frem og om vi er på bærtur. ;D Så var det God natt fra oss.

Ny dag, nye muligheter.