En seig kjennsmannspost som lå kinkig plassert midt i Østmarka gjorde utslaget for et besøk til disse toppene.
Turen startet som sykkeltur fra Losby til Røyrivannskoia. Herfra fulgte jeg en kupert og kronglete sti med mange nedfalne trær langs Nordre og Midtre Krokvannet. Her gjør stien en S for å sno seg rundt den trolske nordenden av Søndre Krokvannet. Fra S'en tok jeg en avstikker rett opp til Midtre Krokvannsås som var en flott liten godbit av en topp med bart fjell og furutrær. Jeg fikk karret meg ned igjen omtrent samme vei, og fortsatte min ferd sørover langs det siste Krokvannet for å komme til Kjentmannsposten som lå fint plassert ved en odde på nordsiden av Søndre Kytetjernet. Her ble det en liten matbit før jeg satte kursen nordover mot Ørnehøgda. Dette var et terreng uten sti eller tråkk, men likevel føltes det nesten like greit å gå som på stien langs Krokvatna. Etter et kvarters tid sto jeg på toppen av Ørnehøgda nord, og så med en gang hvorfor den hadde fått et slikt navn! Her gikk det rett ned på alle kanter, og jeg lurte en stund på om jeg måtte gå tilbake der jeg kom fra for å komme meg ned igjen. Som for Krokvannsåsen fikk jeg litt fjellfølelse her oppe, åpent terreng med spredt furuskog, bålplass og god utsikt (dessverre litt gråvær denne dagen). Etter litt søking rundt på kollen fant jeg en fin jordfylt skråhylle ned på østsiden som jeg kunne følge greit ned til "bakkeplan". Herfra fulgte jeg langs østsiden av Midtre Kytetjernet hvor jeg kom innpå sti igjen. Stien gikk forbi det idylliske Nordre Kytetjernet og nordover til stidelet ved Nordre Krokvannet og tilbake til Røyrivannskoia hvor sykkelen sto og ventet. Flott tur i til dels krevende terreng.
Benutzerkommentare