Enda en mørk kveld fra parkering på Skjerva. Og enda en litt raskere retur enn planlagt.
Inn skogsvegen, fullt bevisst om at det hadde gått an å betale for å kjøre lenger, og dermed øke sjansene for flere topper. Så opp veg mot nordvest, og etter hvert oppstigning mot Kaperalen. Stien som tar av fra veg holder skiløypestandard, altså en positiv overraskelse. Ute på ei myr fant jeg det best å sjekke norgeskart-app, og det medførte retur og erkjennelse av at jeg hadde løpt forbi løypekrysset.
Opp et lite stykke på sti mot passet mellom Kaperalen og den usjølstendige høgda i øst, deretter rett inn i skauen. Her er krattaktig ungskog vanskelig å unngå i starten. Til og med en gammal skigard skaper litt motstand. Etter hvert går det greit oppover ryggen, til det topplause toppartiet, der det ender opp med å besøke alle koller markert med kote på høgeste nivå. Rimeligvis ingen utsikt på denne skogkledde høgda, men noen lys i vest, samt tidvis larm fra Gjøvikbanen.
Ned igjen i ei høgstslep. Det varte ikke helt ned, så etter hvert var jeg i den samme frastøtende krattete grana som på veg opp. Så sti og veg til utgangpunktet. Det valget var et resultat av at å pumpe videre til neste tind ville blitt utfordrende med tanke på normal overgang til ny arbeidsdag.
Benutzerkommentare