Fargerik og kjølig senhøsttur til Raudebergnuten (08.11.2020)
Written by Fjellsamleren (Endre Myrdal Olsen)
| Start point | Bjøberg (1,007m) |
|---|---|
| Characteristic | Hillwalk |
| Duration | 5h 35min |
| Distance | 22.6km |
| Vertical meters | 1,008m |
| GPS |
|
| Ascents | Raudebergnuten (1,819m) | 08.11.2020 13:33 |
|---|---|---|
| Visits of other PBEs | Jegerheim (1,415m) | 08.11.2020 13:33 |
| Bjøberg (1,020m) | 08.11.2020 13:33 | |
| Jegerheim Bru (1,190m) | 08.11.2020 14:08 |
Denne dagen bestemte jeg meg for å ta turen på Raudebergnuten. Til tross for at den befinner seg ganske nærme Filefjell, var den fremdeles ubesteget for min del. Natasha var giret på en sykkeltur i dag og vi tenkte da at vi kunne kombinere turene. Vi festet sykkelen hennes til bilen og kjørte til Bjøberg litt ut på dagen, hvor vi parkerte ved det flotte høyfjellshotellet. Ganske folketomt her nå når det både er utenfor turistsesong i tillegg til koronapandemi med restriksjoner.
Natasha fikk nøkkelen til hytten og syklet tilbake til Filefjell. Jeg tok fatt på stien innover mot Bjøbergdalen. Lite snø i lavlandet, men skulle ikke så langt opp før jeg møtte på flekkene fra forrige snøfall. Etter et snøfall med påfølgende mildvær, var det nå blitt kuldegrader igjen. Været var flott, men vinden var sur.
Ved første stikryss fulgte jeg den som går til Iungsdalshytta. Bare å lese navnet fikk meg rett inn på gode minner. Her ble jeg servert herlig rømmegrøt og saft under turen min fra Haukeliseter til Filefjell i 2016.
Fra stikrysset går det noe nedover i starten. Stien er ikke den beste her, men funker. Gikk over Jegerheim bru og videre oppover i slakt og fint terreng på andre siden av elven. Måtte ty til litt bannskap her og der, da skaren på snøflekkene lengst nede såvidt ikke klarte å bære vekten min. Sank derfor til knærne enkelte plasser. Dette kom seg da jeg kom lenger opp, der det var kaldere.
Herregud for et idyllisk fjellområde dette er. Jeg begynte å fantasere om en lang løpetur fra Bjøberg til Finse en sommer. Hadde vært helt gull. Jeg kom omsider opp til Jegerheim. En koselig jaktbu som ligger flott til på 1415 moh.
Fulgte stien til jeg var kommet rett øst for høyde 1579. Her dreier den mot Langebotn og jeg tok derfor av fra den og siktet meg opp mot Raudebergskarvet og fikk øye på Raudbergnuten oppe i disen.
På vei oppover her, ble jeg vitne til et magisk lysshow. Gule, rosa og blå farger om en annen, blandet med tåkedis. Fjellet er virkelig fantastisk på denne tiden, og det er absolutt en fordel å tørre å oppsøke de høye toppene på ettermiddagen før mørket senker seg. Det er da man skal være der, for det er da magien skjer. Det gir meg en mestringsfølelse å vite at jeg går her helt alene i disse elementene og får servert alt det flotte som skjer på et gullfat. Det paradoksale med det hele, er at man så gjerne skulle ønske at andre fikk oppleve det samme, samtidig som man ikke ønsker å nettopp være her helt alene og ikke dele opplevelsen med noen andre.
Kom etter hvert opp på Raudebergskarvet. Nå begynte det å skumre, men lysshowet var fremdeles i gang. Snøen var såpass hard og fin å gå på at jeg brukte relativt lite krefter oppover. Da den blå timen var inne, ankom jeg Raudbergnuten og den store varden på toppen. Ål kommunes høyeste punkt. Fy flate for en utsikt. Med vinden var det temmelig kjølig her oppe nå. Måtte være under -10 grader.
Tok en matbit og kledde på meg litt før jeg startet på returen. Jeg fant ut at det muligens ville være noe raskere å runde høyde 1579 på nordsiden og komme inn på stien lenger nede. Det ble derfor planen.
Jeg tok på hodelykten og siktet meg inn mot nordsiden av vann 1626. Et av de øverste partiene fra toppen var litt risikabelt å ta seg ned fra. En ganske bratt snøflanke. Skulle gjerne hatt isøks ned her, men tok det varsomt og spente solide spor i snøen. Et fall her ville vært kritisk. Da stopper jeg ikke før jeg eventuelt møter en stein. Å ligge skadet eller bevistløs her oppe i denne kulden, helt alene, i mørket, langt unna folk var ikke snakk om. Men det er alltid viktig å være bevisst på konsekvensene, og derfor være ekstra varsom når man går alene.
Jeg kom meg kontrollert ned og nå ut i slakere terreng. Rundet vann 1626 og deretter vann 1478. Herlig å gå her for seg selv i mørket. Etter å ha rundet høyde 1579 kom jeg omsider inn på stien og fant igjen sporene mine et stykke nedenfor Jegerheim. Alltid like deilig å bare følge sine egne spor etter å ha navigert i mørket en stund.
Kom etter hvert ned igjen til jegerheim bru og deretter inn igjen på stien fra Bjøbergdalen. Etter en liten sjarmøretappe ankom jeg bilen ved hotellet på Bjøberg. En mann åpnet plutselig vinduet på hotellet. Han var en av eierne og var svært nysgjerrig på hvor jeg hadde vært. "Har du vært på Raudbergnuten i dag??". Han var tydeligvis overrasket. Han hadde også registrert at det var en dame som syklet av gårde herfra tidligere i dag. Da jeg sa det vær kjæresten min, begynte han bare å le mens han ristet på hodet. "Dere er gale!!" sa han før jeg takket for at det var i orden at jeg stod parkert her i dag. Kjørte deretter tilbake til hytten på Filefjell. Natasha hadde også hatt en flott sykkeltur. Nydelig dag!
Kart
User comments