Venelifjellet & Skurven - Kviteseid (06.11.2020)

Etter turen på Fagerliheii (911), kjørte jeg ned til riksvei 41 igjen, og så bare et lite stykke nordover på den veien. Allerede ved Flaten svingte jeg av riksveien for å kjøre oppover bomveien til parkeringsplassen for Veneli turområde. I bommen betalte jeg 60 kroner med hard cash, men det var også mulig å bruke Vipps.

Ganske romslig parkeringsplass der veien stopper og stiene starter. Godt tilrettelagt her, med sittebenker og infoskilt. Jeg kom i prat med en eldre kar som gikk rundt og sjekket at de bilene som sto der hadde kvitteringsdelen for betalt bomavgift liggende under frontruta. Han fortalte bl.a. at parkeringsplassen var for liten i høysesongen, og at det var planer om å utvide plassen. Dette var blitt et populært turområde, og trafikken var økende.

En sti går over Venelifjellet (900) og ned mot Tjønnstøyl på østsiden. Derfra kan man følge sti enten på nordsiden eller sørsiden av fjellet tilbake til parkeringsplassen. Eller rett og slett bare gå rundt fjellet.

Fra bilen fulgte jeg først tydelig sti sørover et flatt område hvor det var lagt ut fine klopper. Etter 200 meter delte stien seg. Jeg tok her til venstre for å gå opp mot Venelifjellet, mens rett fram gikk stien som går på sørsiden av fjellet mot Veneli og Tjønnstøyl. Stien jeg valgte fulgte først en stripe med tørre svaberg, før det litt høyere oppe kom noen korte partier med jord og søle. Her var det også lagt ut noen enkle klopper som var litt sleipe nå.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Etter hvert som jeg kom høyere åpnet utsikten seg mer og mer. Jeg fikk noen gløtt mot Skurven (805), som jeg tenkte å bestige på returen. På et flott utsiktspunkt var det satt ut en sittebenk. Her kan man ta en pustepause mens man nyter utsikten mot Vrådal og fjellene omkring.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Jeg tok den lille avstikkeren bortom Venelibu, som ligger idyllisk til ved nordenden av Venlitjønni. En koselig og fin plass med sittebenker og grillmuligheter.

© Nils Haugene

Fra Venelibu var det rundt 100 høydemeter opp til toppen av Venelifjellet (900). Stien ble snart noe brattere i stigningen opp mot et tjern. Det var til og med lagt ut tau på et par plasser. Kanskje ikke først og fremst på grunn av at det var spesielt bratt, men mer fordi det sikkert kan være sleipt og glatt under fuktige forhold.

Siste biten mot toppen gikk stien rundt et tjern, og så slakt opp mot toppunktet fra nordvest.

Veldig fint toppområde på Venelifjellet (900), og absolutt en flott utsikt. Den eldre mannen jeg hadde snakket med nede på parkeringsplassen påstod at utsikten var finere fra Venelifjellet enn Fagerliheii (911), som jeg besøkte på formiddagen. Og jeg må helt klart si meg enig i det. Venelifjellet (900) var en nydelig topp!

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

På toppen ble jeg stående å prate litt med et eldre par som var fra Fyresdal. De var godt kjent i fjellene der, men ville nå utvide horisonten og hadde sin første tur hit til Venelifjellet. Etter en stund fortsatte de på stien som går østover og ned mot Tjønnstøyl. Jeg derimot, gikk samme vei ned til tjernet litt nordvest for toppen av Venelifjellet. Der forlot jeg stien og ruslet nå ut i terrenget videre mot nordvest. På rundt 800 meters høyde dukket det opp en liten sti som jeg fulgte ned til skaret mellom Skurven (805) og Venelifjellet (900).

© Nils Haugene

Skurven (805) ser jo nesten ubestigelig ut fra den retningen jeg kom fra. Den er stupbratt på de fleste kanter, bortsett fra nordvest, hvor den har en rygg som stiger langt slakere.

Jeg fortsatte bort til foten av den nesten loddrette sørsiden. Der hadde jeg sett på kart med 1-meters høydekoter at stupene snart skulle ta en pause, og at det så ut til å være overkommelig opp et drag og så opp mot høyre. Dette draget var også temmelig bratt med en del busker og trær, og høy lyng. Ble noe kaving opp her, og jeg fikk fort igjen varmen. Men, det var farbart, og jeg kunne snart rusle de siste meterne østover mot toppunktet på Skurven (805).

© Nils Haugene

En del trær rundt toppunktet på Skurven (805), så jeg gikk noen meter mot øst hvor utsynet var langt bedre.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Etter en liten pause på Skurven (805), ruslet jeg samme rute ned den bratte sørsiden. Da jeg var nedenfor stupene og i bunnen av draget jeg hadde fulgt, fortsatte jeg nedover i skogen mot sør, og snart mer i sørvestlig retning. Mye småskog her, og litt uveisomt enkelte plasser. Derfor var det godt å nå stien/kjerreveien nede ved parkeringsplassen. Derfra hadde jeg bare få meter bort til bilen igjen.

Nå hadde klokka blitt såpass mye at det ikke var lenge til sola ble borte. Jeg kunne sikkert ha stresset med å rekke en liten tur til, men droppet det. Jeg var meget fornøyd med de to turene jeg hadde fått idag, og tar mer enn gjerne turen tilbake til dette området neste år. Da står Roholtfjellet og Hægefjell høyt på ønskelista.