Fikk mulighet til en Oslotur med jobb så da var det bare å sette av helga til en kommunetopp. Ikke så mange jeg mangler i nærheten av Oslo lengre og værmeldingene var ikke superbra så da ble det Lier sin topp. Thomas stilte med bil og telt og vi kjørte til Vikersund, over elva og videre mot Sylling og tok av opp Breiliveien. Automatisk bom med kortbetaling her. Vi fulgte vegen til der Djupgropveien starter. Bomprisen her var gått opp til kr 40, men kan nå betales med vipps. Kjørte vegen inn til bommen der det er en stor parkeringsplass og parkerte her. Tåka lå tett og det var yr i luften og mørket hadde senket seg. Satte opp teltet i utkanten av parkeringsplassen der det var litt gress. Thomas rigget seg til i bilen og vi koste oss med real turmat og pinnebrenner og satt under bakluka i transporteren for å unngå regnet. Neste morgen var det endel trafikk på parkeringsplassen, jegere som skulle avgårde. Vi drøyde avgangen litt og håpte at tåka skulle lette, og det ble litt bedre vær etterhvert. Vi gikk til bommen i enden av parkeringsplassen og fulgte veien innover til ei rød hytte, holdt til venstre i veikryss. Tok av til venstre på en blåmerket sti der veien fortsetter nedover mot Svarttjern. Fulgte denne godt merkede stien til sørenden av tretjerna der det var ett tre med dobbelt blåmerking, da forlot vi hovedstien og fortsatte på stien til høyre til Lunnaas hytta. Dette er ei åpen statsskoghytte med flere sengeplasser. Fra hytta gikk det en sti rett frem og en til venstre og slik jeg forsto turbeskrivelsen jeg hadde med meg skulle vi ta den til venstre, men den gikk bare ned til vannet vesle Bumla, så bare fortsett rett frem. Fulgte denne stien opp på Bjørnkollen, men her greide vi å overse ett stikryss så vi gikk for langt sørvest over. Da vi fant ut av det fant vi en veldig kronglete vei tilbake til rett kurs, så ikke følg denne, følg returveien vår. Litt stigning opp til bumlekollene, men fant ett tråkk opp her og så var det bare å gå strake vegen mot toppunktet. Ikke noe utsikt fra toppen i dag. Brukte ca 2,5 timer til toppen. Kort pause før vi satte kursen hjemover igjen. Fulgte nogenlunde samme vei ned igjen i starten, og fant igjen tråkket ned den litt bratte stigninga opp til Bumlekollene, deretter tok vi sikte på stien og fant den ved 567 vannet. Ikke merket, men grei å følge. Fulgte den til stikrysset vi overså på vei opp og gikk så samme vei tilbake til bilen. Brukte tilsammen 4 timer og 50 minutt på turen inkludert noen små pauser. Thomas var med.
Benutzerkommentare