Lønndalshøgda i Sør-Odal (17.10.2020)
Written by ØyvindBergkvam
Ascents | Lønndalshøgda (391m) | 17.10.2020 |
---|---|---|
Lønndalshøgda Sør (390m) | 17.10.2020 |
Denne dagen var resten av familien på farten, og dermed bød muligheten seg for å få besøkt noen topper i Sør-Odal. Meldingene så fine ut, med frost om natten og strålende sol utover dagen.
Første stopp var ved Gjeddevatnet nord for Lønndalshøgda. Herfra fulgte jeg en gammel hogstvei sørover langs et bekkefar. Underveis var det mye høyt gress og lange strå med våt rim, noe som gjorde bukse og sko kliss våte allerede 10 minutter ut i toppturdagen. Jaja, det var bare å håpe at sola ville ta på seg jobben med å tørke det utover dagen!
Like før den store myra vest for toppen forsvant alle menneskelige spor, og dermed ble det litt bushing opp til sørtoppen på høgda. Her var det tett kratt og null sikt. Noen hadde tatt seg bryet med å samle restene av det gamle trigpunkttårnet i et par hauger ved toppen. Etter dette besøket var nok ikke forventningene spesielt store for hva nordtoppen kunne by på. Gleden ble derfor stor når skogen åpnet seg opp og det var spredt utsikt nordover. Her var det berg og bare koller, og spredt avstand mellom trærne. Toppen var også merket med skilt.
Tilbaketuren gikk direkte tilbake mot hogstveien som jeg fulgte tilbake til bilen.
Første stopp var ved Gjeddevatnet nord for Lønndalshøgda. Herfra fulgte jeg en gammel hogstvei sørover langs et bekkefar. Underveis var det mye høyt gress og lange strå med våt rim, noe som gjorde bukse og sko kliss våte allerede 10 minutter ut i toppturdagen. Jaja, det var bare å håpe at sola ville ta på seg jobben med å tørke det utover dagen!
Like før den store myra vest for toppen forsvant alle menneskelige spor, og dermed ble det litt bushing opp til sørtoppen på høgda. Her var det tett kratt og null sikt. Noen hadde tatt seg bryet med å samle restene av det gamle trigpunkttårnet i et par hauger ved toppen. Etter dette besøket var nok ikke forventningene spesielt store for hva nordtoppen kunne by på. Gleden ble derfor stor når skogen åpnet seg opp og det var spredt utsikt nordover. Her var det berg og bare koller, og spredt avstand mellom trærne. Toppen var også merket med skilt.
Tilbaketuren gikk direkte tilbake mot hogstveien som jeg fulgte tilbake til bilen.
User comments