Tafjordfjella fem dager (02.08.1990)

Tafjorfjella

Denne turen valgte jeg fordi det var kort veg fra Lesja, der mine svigerforeldre bodde, til utgangspunktet for turen.
Jeg gikk alene og turen tok fem dager.
Øyvind og svigermor kjørte meg opp til fylkesgrensa og tok inn ved Brøstet og kjørte inn til Tunga. Derfra gikk jeg inn til Pyttbua og overnattet der.

Neste dag gikk jeg videre til Reindalsseter, husker det var høyde jeg måtte over som var bratt og en skavl, men det gikk greit å komme seg videre.

På Reindalsseter var det 3-retters middag og godt stell. Neste dag gikk jeg til Veltdalshytta, som det heter nå, men tror de kalde den Veltdalsbu den gangen jeg gikk. Det var ny hytte under oppføring så det var lite med sengeplass, for anleggsfolkene brukte det meste, men vi hadde et rom som vi delte vi som overnattet. Jeg har ikke vært der siden, så spendt på hvordan den nye hytta ble.
Turen inn dalen til Veltdalsbu var spetakulær. Det var frodig og stien var formet som ei hylle i bratte lia noen steder, litt ekkelt å gå, redd for å gli, men det skapte også litt spenning.

Fjerde dagen går jeg videre oppover dalen til Torsbu. Da jeg hadde gått et stykke så ligger det plutselig en hund med kløv ved stien. Ingen eier å se. Så kommer det en familie til, som egentlig ikke skulle denne vegen i dag, for de hadde navigert litt feil, men da de først var på veg så valgte de å fortsette og legge om planene.
Hva gjør vi med hunden, vi kan jo ikke la den ligge igjen her? Vi velger å ta med oss hunden til Torsbu. Den hadde mat i kløven som vi gir den og så gikk den villig med oss.
Da vi kom til Torsbu husker jeg ikke om eieren var der, eller om hun kom etter en stund. Hun sa den hadde løpt ut for rein, og de tok med seg bikkja og gikk ned i hytta der de kunne ha med hund. Ikke en takk, ikke en god forklaring, for noen folk, skulle ikke hatt lov til å ha hund.

Trivelig kveld på Torsbu med familien og en som lå der fra før.
Siste dagen går jeg fra Torsbu til Tunga. Denne turen var merket den gangen, men er i dag tatt bort. Det har nok med at terrenget er utfordrende for å få en sikker sti. Jeg husker at jeg måtte passere en bratt snøbre ved Inste Glupvatnet, og jeg tenkte, hvis jeg faller her så går det fort ned. Heldigvis var det mulig å lage gode spor i snøen.
Da jeg hadde passert Heimstre Glupvatn fant jeg en stor kritthvit stein av kvarts. Den hadde jeg så lyst til å ta med meg hjem. Jeg puttet den i sekken, men den veide nok 6-8 kg, og jeg kjente dette ble tungt. Da jeg nærmet meg nedstigningen måtte jeg bare innse at knea ikke ville holde med så mye ekstra vekt på ryggen, så jeg satt den fra meg på et fint utsiktspunkt. Håper mange får glede av å se denne. Nå som stien er lagt ned er det nok ikke så mange som får se deg.
Nede ved Tunga ventet svigermor, Øyvind og Torstein på meg.
En flott tur i et området jeg gjerne kommer tilbake til.