Prydende høstfarger og GPS-kurs mot Heimdalshøe (27.09.2020)
Written by Fjellsamleren (Endre Myrdal Olsen)
| Start point | P-plass FV51 (1,009m) |
|---|---|
| Characteristic | Hillwalk |
| Duration | 4h 45min |
| Distance | 12.3km |
| Vertical meters | 879m |
| GPS |
|
| Ascents | Heimdalshøe (1,842m) | 27.09.2020 |
|---|
Dag 2 av bursdagsfeiringen for Natasha i Jotunheimen. Før vi dro tilbake til Filefjell, valgte vi å ta turen til Heimdalshøe. Denne ganske så tilgjengelige kommunetoppen hadde jeg fremdeles til gode. Kommunegrensen mellom Vågå og Nord-Fron strekker seg over denne. Derfor er toppen høyeste punkt i Nord-Fron.
Etter en frokost i teltet ved Vargebakkan, kjørte jeg, Natasha, Martin og Ingeborg ned til P-plassen like ved Leirungsvegen. Herfra fulgte vi den merkede stien mot Sandbakkbue. Været var noe småstusselig. Etter et snøfall dagen før, vardet nå blitt mildvær igjen og det regnet. Heimdalshøe lå gjemt i tåken. Her luktet det GPS-kurs.
Høstfargene var nydelige. Det var som om fjellet feiret "Pride". Praten hang lett og vi ruslet oppover i bedagelig tempo. Ved Brurskardet tok vi av fra stien og navigerte vår egen rute videre opp mot toppen i lettgått terreng. Vi skulle ikke så langt opp før vi entret tåkehavet. Herfra måtte jeg gå konstant med GPSen i hånden.
Det var ganske guffent lenger oppe. Vind, regn og glatt steinur som delvis var snødekt. Det gikk uansett fremover og etter en liten stund stod vi på toppen. Svær varde her oppe. Synd vi ikke så noe, for jeg tror det er relativt bra utsikt fra denne toppen. Vinden og regnet hadde vasket vekk det meste av snøen her oppe.
Vi dvelte ikke lenge her oppe. et par bilder før vi returnerte nedover. De tre andre var skråsikre på den ene retningen, men de gikk helt feil. Bare et fascinerende bevis på hvor desorientert en blir i tåken i høyfjellet når man ikke har verken merket sti eller spor i snøen å følge. Det kan være farlig. GPS er et must på slike dager.
Da vi kom lenger ned, hadde det sluttet å regne og vi tok derfor en matpause. Videre ned på ruten vi hadde fulgt opp og inn igjen på stien ved Brurskardet. Benyttet anledningen til en liten fotoseanse nede i mer vegetert terreng.
Etter å ha ankommet bilen igjen, tok vi farvel med Martin og Ingeborg, som kjørte til Trondheim. Jeg og Natasha kjørte til hytten på Filefjell for hjemmekontor de neste dagene, men avla først et obligatorisk stopp på Peppes på Beitostølen for en bedre middag og avsluttende feiring av bursdagen hennes. Tusen takk for en flott helg med god stemning og fine turer Natasha, Ingeborg og Martin.
Kart
User comments