Storhøe (13.09.2020)

Written by ersystopo (Erlend Råheim) GSM

Map
Ascents Høgstgråhøin (1,622m) 13.09.2020
Storhøe (1,716m) 13.09.2020
Storhøe Midtre (1,707m) 13.09.2020
Storhøe Søndre (1,695m) 13.09.2020
Liv og røre på PBE 'P-punktet sør for Fokstugu i dag: Da jeg ikke hørte til noen av de distinkte gruppene 'sauebonde', 'reinsjeger', var jeg ikke helt sikker på hvordan nærværet mitt kom til å falle ut. Det endte med en suboptinmal start med bue østover for ikke å forstyrre saueflokkens bytte av beiteflekk, som måtte finne sted akkurat da jeg hadde tenkt meg ut. Uansett ville det ha blitt feil ut fra start, gitt min plan A uten forhåndsundersøkelser.
Slakt og behagelig over Gråhøi 1299 - ikke-signifikant topografi som det lønner seg å ta med vegvalgsmessig. På sørsida av toppen ser en stein besyndelig ut. Jeg går nærmere; Reinsjeger i fjellduk!!! Jeg står hardt på allemannsretten i slike situasjoner, men håper sjølsagt at jeg ikke ødelegger jakta for noen, så jeg legger inn ei ekstra bue litt vest for raka vegen.
Opp mot første topp starter det med baksete vier i dalbånn. Her er det heldigvis en bekk med litt vassføring, da jeg i pakkestresset blant sau og rifler verken somla vassflasker eller barer oppi løpssekken. Så alle muligheter for vatn fra lendet må bli nytta.
Siste parti mot toppen er fint og lettgått. Utsikta fra disse toppene er gitt av posisjonen relativt til Dovre, Rondane, Jotunheimen nord, Tafjordfjella og begynnende Sunndalsfjell. Å se Alvdalssølen herfra var også som å gjenoppdage en gammal flamme.
Luringen Larstind. Med omegn.
Luringen Larstind. Med omegn.
"Ved Rondane"
"Ved Rondane"

Så ned en rygg og opp en annen. Et parti er spesielt glatt og fint, uten oppstikkende fast fjell. Kan det være sjølveste Knutshøtrinnet som har medført endemorene her oppe, som har blitt smørt utover gjennom 9800 år? Det stemmer jo ikke så verst med høgda, gitt fravær av finregning. Samma det? NEI !!!!
Andre morosaker er smeltevasspåvirkninga i alle sadelpunkt - grunne og djupere. Dette er jo typisk for fjellområder som ikke er langt fra isskillet på slutten av avsmeltinga, samt der de siste framstøtene av innlandsis skapte demmingseffekter.
Så opp på den første av tre Storhøer. Nå er telefonbatteriet flatt, så dagens bilder anses tatt. Ergelig - Rondane blir bare bedre og bedre, med snøen i nordflankene.
Over på den søndre, jamnt og udramatisk underlag. Så kutt tvers over dalen til hovedtoppen, superprimære Storhøe.
Gitt planleggingstabber, gamle og nye belastningsskader, setter jeg nasan mot nord og reduserer intensjonen til å ta meg ned Foksådalen til utgangspunktet. Resten av toppene her oppe må tross alt være ultra-skiturer, og den siste skøyteskarevår er neppe opplevd.
Seksjoner av supert løpsunderlag avløser mer steinete, frostsorterte partier. Etter ei god stund, på nordsida av dalen og nær turstien, kommer jeg på "this is what we came for" for så godt som alle andre som er i fjellet denne dagen: Reinsflokken. Jeg gjør ei stor bue mot dalen og håper at jeg ikke forstyrrer dem. De flytter seg, men ikke i panikkflukt. Så ned pilgrimsveg til sauebeiter og parkering.

User comments

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.