Parkerte ved Hukehølen p-plass, med rom for ca 5 biler, sånn rundt 12-tida.
Planen var Norefjell men som utallige ganger før blir destinasjonen endret i siste minutt.
Turfølge Tommy og undertegnede lossa ut tungsekkene og vandret inn grusvei i overskyet og tyngre gråskyer. Fulgte denne fram til rett før Brennset hvor vi leita etter avmerket sti på kartet, men nope, ingen sti å finne. Dermed bar det ut bushen. Tungsekkene hang seg fast i kvist og kvast og det ble ganske tungt oppover, men mye bær å eta på veien, store flotte blåbær i skauen og utrolig store og gode bringebær i det eneste hogstfeltet vi forserte. Etter hogstfeltet bar det bratt oppover tett skau og kratt med tungsekken til Liset. Her fant vi etterhvert en slags sti.
Lite brukt og vanskelig å følge, spesielt når vi entret tregrensa forsvant den som dugg for sola støtt og stadig. Egentlig like greit å villgå, noe vi også gjorde etterhvert.
Karra oss opp til tjernet 1144 moh rett under Sørvest for Helletjønnutan.
Fantastisk flott og mjukt underlag å slå opp telta på. Leir ble slått raskt før vi inntok lett seinlunsj.
Etter litt sløving pakka vi dagstursekkene og vandret innover mot Helletjønnutan i gråværet.
Kunne skimte heftige regnværsbyger over Hardangervidda og vindretninga tilsa at vi ville få besøk av regnværet etter hvert, noe vi da også gjorde....herlig dynamisk vær entret området "vårt" like etterpå, ikke en eneste opportunistisk sjel å skue her oppe må vite, utenom en kaklende lirypestegg da...
Ingen stier, kun delvise tråkk å finne...et lite besøkt område.
Vel oppe på Helletjønnuten ble det fotografering i bygeværet før vi søkte tilflukt under et overheng og inntok litt vann og sjokkis. En regnbue tegna seg over landskapet og gråværet letna. Vi tok turen over til Grisen.
Nede mellom Helletjønnuten og Grisen fant vi minst fire store gamle solide jernbeholdere, hva inni svinerompa gjorde de oppi her, null hytter eller setere...etterlatenskaper fra krigen....ammobeholdere?? Noen som veit? I så fall tar jeg gjerne imot info på dette funnet.
Vel oppe på Grisen, nok engang stod jeg som et spørsmålstegn, hvorfor navnet Grisen?
Har det skjedd noe griseri oppå her??
Vel, vi va'kke langt fra "sagnomsuste" (iflg Tommy...som vanlig) Skirvedalen så tok turen ned til stupet under Grisen (Grisebratta?) hvor vi fikk flott oversikt over dette "sagnomsuste" området.
Et skikkelig myrete sumpområde med gammalskau rundt de store myrdragene, så rimelig flott ut må innrømmes. Men dit får bli en dedikert tur seinere, kanskje på våren med ankomsten av vadere og annen våtmarksfugl.
Vi lot Grisen få være i fred og satte kursen mot campen. Vinden hadde økt voldsomt nå i finværet. Tilbake til camp ble vi nødt til å søke tilflukt i en "sagnomsust grotte" (iflg Tommy...hvem andre?) for å få mekka oss litt middag i le.
Ble sittende her lenge før jeg tok sjansen på å tusle over kollekammen, men ble møtt med en vegg av kald vind. Krokbøyd gikk jeg tlbake til teltet og tok en aldri så liten siesta i teltet.
Teltet blafra til alle kanter, måtte legge på steiner over plugger og delvis duk....så i vater...leeenge. Solnedgangen nærma seg kjapt, så på med sko og dagstursekk igjen.
Blåste fortsatt rimelig bra men hadde løya noe.
Ble noen bilder av solnedgangen før batteriet på 5D'n gikk tom. Fiska fram nytt, men for pokker hadde jeg glømt å lade reservebatteriet fra forrige tur. Fikk tittelen fotonovise umiddelbart...velfortjent tittel må vite. Ække mulig....
Tilbake i blafreteltet ble det fort natta. Krøyp i påsan halv ni....og sov mer eller mindre fram til sekstida da en lirypestegg følte for å være litt vokal og vekke sjusovere.
Lå å sløva litt før jeg fyra litt kaffe og frokost i ytterteltet mens jeg så på dagen gry i øst.
God stemning tross kraftig vind som fortsatt ruska bra i teltet.
Etterhvert våkna den "sagnomsuste" naboen også. Vi bestemte oss for å returnere til bil og tusle opp på Gjuvhovd ved parkeringa. Som sagt så gjort, til en forandring ble planen fulgt opp :-)
User comments