Varden i Frogn; k-topper Akershus/Viken/Østlandet komplett (05.09.2020)  

Hadde kvelden før lest turrapporten til Avinus1 om tur til Håøya og mulighet for å ringe Forsvarsbygg som driver Oscarsborgfergen, og ringte oppgitt nummer like etter avsluttet tur til Vardåsen i Enebakk på formiddagen. Møtte på en hyggelig person som sa det var bare å komme, så skulle de ta en svipptur over til kaia ved Ormeleina på Håøya! Det viste seg at jeg hadde vært vel optimistisk i min beregning av reisetid fra Enebakk til Drøbak og Oscarsborgfergen; attpåtil var det lørdag og mye folk som hadde tenkt seg ut til Oscarsborg i det fine men litt kjølige været. Mye "hurly-burly" med andre ord, og med leting etter noe dårlig merket P-plass som jeg hadde fått oppgitt lå 300m fra fergen, ble det litt "nølende" kjøring på smale veier fylt av travle mennesker som skulle rekke ferge. Dette førte til ilter fløyting og "voksenkjeft" fra en mannlig A-typepersonlighet i stor firehjulsdoning som jeg trolig stjal ca 4,3 sekunder av livet fra ved min speiding etter plass å parkere. Smått forfjamset etter skyllebøtten fant jeg til slutt P-plassen, hvor det var fullt; men klarte å finne en plass hvor jeg ikke så ut til å sperre inne noen andre biler. Gikk så til fergen med antagelse om minst en times venting; heldigvis gikk denne non-stop og jeg ventet ikke mer enn knappe 10 minutter før jeg fikk komme om bord på første mulige anløp!
Jeg har vært på Oscarsborg tidligere sammen med familien, ettersom min svigerfar; nå avdøde Olai Hellesøy, tjenestegjorde på Oscarsborg og personlig var med og betjente en av kanonene som ble avfyrt mot Blucher i grålysningen 9.april 1940. Vårt første barnebarn; nå 3 1/2 år, er oppkalt nettopp etter sin oldefar Olai, forhåpentligvis kan vi reise ut igjen med ham til Oscarsborg når han er gammel nok til å få fullt utbytte av historien omkring denne dramatiske hendelsen i nyere norsk historie!
Etter at de andre passasjerene hadde blitt satt av på Oscarsborg ble jeg skysset som eneste passasjer til bryggen på Ormeleina, til samme billige fergetakst som til Oscarsborg(kr 55 en vei); hvilken service!
I sørøstflanken på Håøya går det en relativt bred kjerrevei i mange slyng oppover. Her var det frodig, med planter som typiske for baserikt varmt berg rundt Oslofjorden; som bergmynte, blodstorkenebb, sølvmure m.fl. Jeg så ikke orm på Ormeleina; derimot ormehode, som tilhører samme følge av base/kalkforetrekkende planter; navngitt fordi den sett fra siden kan minne om hodet til en orm med den lange griffelen som kan minne om en slanges tunge.

Lettgått opp de mange svingene, og da det begynte å flate ut ved noen store gamle forsvarsanlegg gikk veien over i velbrukt tydelig sti i nordlig retning. Flere var ute med bærplukker; det var fortsatt massevis av blåbær i høyden på Håøya! Håøya; eller deler av den, er naturreservat, en av grunnene stod forklart på et skilt opphengt langs stien; havørna er gledelig nok tilbake i Oslofjorden med hekking på østsiden av Håøya!
Etter et stidele hvor jeg tok av til venstre fra hovedstien var jeg snart oppe på toppen, som overraskende nok ikke hadde noen varde; bare en jernbolt på høyest oppstikkende knaus og en sløyfe med nasjonalfargene i et lite furutre like ved siden av.
Tilbake samme vei etter å ha brukt kortere tid enn antatt, og i likhet med flere andre inntok jeg nistemat på en svær kanonstilling øverst ved sørryggen på Håøya med flott utsikt utsikt utover Oslofjorden.

Nesten nede ved Ormeleina ringte jeg Oscarsborgfergen som jeg hadde avtalt og regnet med at det ville ta sin tid før de hadde tid til å hente meg denne øyensynlig travle lørdagen, men skipperen sier kort og greit; "Ok, vi plukker deg opp om 10 minutter!" Som lovet så gjort; fikk litt ventetid før ordinær avgang fra Oscarsborg; som var utelukkende positivt i den fine ettermiddagssolen.

Dette var en flott tur; på historisk grunn, i flott natur med fin utsikt og med hyggelig og utsøkt service fra Forsvarets side. Verbal "abuse" til tross; terningkast seks; en verdig finaletur til kommunetopper på Østlandet!