Etter noen late dager på øya Sal, tok jeg med Bernhard, den eldste, til Fogo. Normalt er det en skikkelig melkerute med småfly for å komme dit, men vi var heldige og fikk sitte på med et lite fly som skulle tur-retur samme dag. Sjåfør, bil og guide stod klar da vi landet, og vi hoppet glad og lystig inn. Fogo er en opplevelse i seg selv - en av de ni bebodde øyene her som er selvforsynt med drikkevann, så den er rimelig frodig. Veiene er et kapittel for seg. De er belagt med brostein og av ymse kvalitet, så det er en skikkelig hompe og riste tur...
Fogo er en gedigen vulkan. Denne har tidligere strakt seg nærmere 5000 m opp. Toppen har falt sammen og det har dannet seg en dal inne i krateret av den gamle vulkanen. Dalen ligger på rundt 1700m. Den er bebodd og ligger altså omkranset av det gamle krateret - en vegg på 1000 høydemetre rundt en svart sjø av lava og med en fantastisk ny vulkan som strekker seg mot himmelen. Et flott skue og et merkelig liv for de rundt 700 som bor i senteret av denne aktive vulkanen. Siste utbrudd var i 1995!
Vel, vi kjørte glade og lystige opp, og trasket like fornøyde etter guiden mot toppen. Men hvilken topp tok han oss til? Skrekk og gru, en pitteliten under den store!! Mor kastet seg på telefonen i alle retninger, for guiden hadde bare instruks om ikke å ta oss med til den store, for det ville vi ikke klare! Etter mange telefoner og noe temperatur, fikk mor viljen og nesa ble snudd mot hovedtoppen. Problemet var nå at vi hadde kastet bort en og en halv time på den lille, og vi måtte rekke flyet tilbake. Turen opp mot toppen var imidlertid en fantastisk tur. Den nye, lokale guiden vi skaffet oss, var en ung, hyggelig fyr og hadde som levebrød å få folk opp. Et stykke oppe i bakken smilte han bare bredt og sa at dette var ikke noe problem. Normalt ville han regnet 5-6 timer med turister opp, men vi ville klare det på 3 - og det gjorde vi :)
Stien opp var grei. Mye løs lavastein fra 1700 til 2600. De siste 200 m var underlaget noe fastere, og opp de siste metrene til toppen lett klyving, men helt greit. Dagen var for oss noe disig, men på en skikkelig fin dag kan man herfra se hele øyriket - et skikkelig arkipelag. Returen gikk som en lek :) 200 m under toppen starter en svart dyne av sand, og denne strekker seg helt ned til dalen. Det var bare å skli seg nedover som på snoen hjemme. Det gikk i hopp og sprett så støvskyen stod. Det er den flotteste lavasanden jeg har sett. Vi var svarte fra topp til tå da vi kom ned, men det var verdt det.
Vi rakk en cola og et glass vin på den lille pousadaen i bunnen av dalen. En franskmann har bygget et lite drømmested her - anbefales. Pousada Pedra Brabo. Skulle turen tas omigjen, ville jeg tatt en overnatting her og startet toppturen tidlig om morgenen. Vår lokale guide het Alcindo og treffes på tlf 002389921409, el alcindo90@hotmail.com. En flott fyr, god i engelsk og med et behagelig tempo. Prisen her for en guide er for ingenting å regne for oss, men for de lokale er det være eller ikke være. Han guider også på de andre øyene. Utenom Sal går det meste på kreolsk eller portugisisk...
User comments