Storen via Andrews renne (29.08.2020)

Nok en flott tur til Storen, andre gang på tre uker denne sommeren. Denne gang med Vegard og Charlie, som var gira på å sette sine ferske trad-ferdigheter på prøve i fjellet. Vi la i vei oppover Skagastølsdalen, med andre taulag både foran og bak oss. Vi utsatt å fylle vannflaskene til vi ankom den vesle bekken like før breen. Over breen var det gode spor og myk snø, og verken stegjern eller økser ble nødvendig, så disse la vi igjen ved Bandet.

Når vi ankom svaene på anmarsjen foreslo jeg å forsøke "diederet" til høyre for svaene, siden vi ikke hadde forsøkt dette før. Vi kom oss opp uten tausikring, selv de vi syntes de øverste delene av denne ruta var i grenseland for om tauet burde frem. Svært eksponert og uaktuelt å falle et par steder.

Det var mye folk på fjellet denne lørdagen. Vi hadde på forhånd bestemt oss for Andrews renne dersom den var "ledig", mest for variasjonens skyld, men det viste seg å være et heldig valg. Mens vi var eneste taulag i Andrews, hørte vi at andre måtte vente i over en time i kø under Heftys renne.

Det gikk heldigvis greit å finne Andrews renne, tross en del tåke og dårlig sikt når vi nærmet oss Hjørnet. Etter noen meter med eksponert klyving fant vi fram tauet når vi var kommet inn i selve renna, og derfra ble det to middels lange taulengder til skaret rett under toppen. Enkel, men tidvis luftig klatring på gode tak. Litt is og snø her og der, men ikke noe problem.

På rappellen var det som forventet kø, men fordelt på to rappellankere gikk det allikevel radig, og vi slapp unna med rundt 20 minutter venting. Ny venterunde ved ankeret over svaene. Pga. sludd og vått fjell var det ikke aktuelt å forsøke å nedklatre svaene i dag. Det har etter hvert blitt en del turer ned fra Storen, men jeg blir aldri helt klok på hva som er beste rute mellom svaene og Bandet, men på returen i dag tror jeg endelig vi knakk koden. Vi måtte riktignok krysse det første snøfeltet, men dette gikk greit i gode spor og myk snø, selv om øksene våre lå igjen ved Bandet. Vi hørte at andre taulag, som fulgte svaene nord på returen, strevde med det glatte føret. Snøværet tiltok ned mot Bandet og vi fikk en smak av vinter før sola igjen titta fram og himmelen ble blå.

Vi startet kl 6 fra Turtagrø, og gikk i relativt rolig tempo hele dagen, men flere små pauser underveis, i tillegg til noe venting ved begge rappellene. Brukte totalt 13,5 timer og var tilbake i god tid for en kald pils på Turtagrø. Den smakte som forventet fortreffelig.