Jeg parkerte langs veien da veien inn til kraftanlegget ved utløpet til Leiråa var stengt med bom. Fulgte veien bratt oppover langs elva og til høyre like før veien krysser det som er igjen av elva Lissåa. Denne veien var noe overgrodd men grei å følge opp til den svinger over elva og fortsetter i feil retning. Istedenfor å gå over elva fulgte jeg en utydelig sti videre opp mot Bjørnskardelva rundt 350 meters høyde, veldig tydelig at denne stien ikke var mye brukt! På den lille høyden forsvant stien og jeg søkte meg litt videre bortover retning det sørligste Bjørnstokkvatnet. Fra høyden så jeg en fin sti nede ved vannet og kravlet meg ned den bratte og sterkt begrodde skråningen frem til stien.
PS: Det viste seg at det er laget ny sti opp fra en p-plass en snau kilometer øst fra der hvor jeg parkerte og gikk opp fra. Fra p-plassen er det merket sti mot Bjørnstokkvatnan....
Stien, som til tider var noe vanskelig å følge over alle myrpartiene, ble fulgt på vestsiden langs med begge Bjørnstokkvatnan. Kom meg over elva og gjennom mye kratt, og fulgte deretter sørryggen til Bjørnstokken bratt opp til rundt 600 meters høyde. Her flatet det ut noe, men endelig var jeg kommet over kratt og buskas som hadde preget mye av turen til nå. Ved 700 meters høyde får man et valg om å klyve seg over Bjørnstokken eller å gå ned i dalen på østsiden for så å følge bekken opp til skaret rett øst for høyde 957. Jeg valgte det siste da jeg ikke visste helt hvordan det så ut på baksiden av Bjørnstokken, noe som innebar omtrent 120 høydemeter ned igjen.. Turen opp langs bekken gikk overraskende greit, og snart sto jeg i skaret. Herfra var det lett og artig småklyving opp vestryggen til toppen av Breivasstinden. Vill og vakker utsikt med blant annet Visttindan og De Syv Søstre som lett gjenkjennelige topper.
Jeg sto og lurte litt på hvilken rute jeg skulle velge på tilbaketuren, da jeg ikke hadde så lyst til å gå så mye i kratt og myrer som jeg hadde gjort på vei opp. Fra toppen så det veldig greit ut å
gå på snø helt ned til høyde 1023, og følge ryggen langs vannet 820 ned til Indre Rånafjellet. Jeg husket ikke helt hvordan elva så ut her, men regnet med at det gikk an å komme over denne. Som tenkt så gjort; ruta ble valgt og er absolutt å foretrekke fremfor å kave seg opp ruta jeg gikk opp. Det eneste aberet var naturligvis Bjørnstokkelva som var mye større enn jeg husket! Dermed var det av med buksa og klargjøre for litt vading :-) Jeg fant et greit sted rett sør for vann 345 og med vann til midt på lårene kom jeg meg over til stien igjen. Samme rute ble valgt tilbake som jeg gikk opp, men som skrevet før: det anbefales å følge den merkede stien helt ned til den nye p-plassen!
Benutzerkommentare