Skagastølsryggen med TTF (14.08.2020)
Written by tomelby (Torbjørn Melby)
| Start point | Turtagrø (854m) |
|---|---|
| Endpoint | Turtagrø (879m) |
| Characteristic | Alpine climbing |
| Duration | 39h 22min |
| Distance | 26.7km |
| Vertical meters | 2,185m |
| GPS |
|
| Ascents | Skagastølsnebbet (2,222m) | 14.08.2020 05:00 |
|---|---|---|
| Midtre Skagastølstinden (2,284m) | 14.08.2020 05:00 | |
| Nørdre Skagastølstinden (2,167m) | 14.08.2020 05:00 | |
| Store Skagastølstinden (2,405m) | 14.08.2020 05:00 | |
| Vetle Skagastølstinden (2,340m) | 14.08.2020 05:00 |
Fjellsporthelg i Hurrungane
Deltakere
Jostein Vada, Vegard Longva, Morten Espeland,Kenneth Lande, Einar Hovind, Pedro Lima, Håkon Pedersen, Torbjørn Melby og Dan Vasaru
Intro
Så var det duket for TTF (Trondheim Turistforening Fjellsportgruppa) sin fjellsporthelg i Hurrungane. Turen har stått på programmet til TTF siden Oktober i fjor og det er mye som tyder på at turkoordinator Dan har ligget i hard forhandling med værgudene siden dato ble satt, for Hurrungane leverte virkelig noe som må være nært opp til årsbeste på den fronten. Noen andre stjerner sto også i riktig posisjon da hele gruppen (9 stykker) fikk overbevist sine respektive arbeidsgivere om at fredagen helst bør benyttes i fjellet fremfor andre mer eller mindre samfunnsnyttige oppgaver.
Snuten ble derfor satt mot Turtagrø allerede torsdag etter jobb, og de fleste hadde ankommet campsite ved Turtagrø og fått satt opp sine telt før mørket kom snikende i 22-draget.
Turbeskrivelse
Som allerede nevnt så bydde værgudene opp til dans og alt av goreTex og andre remedier som hindret fri gjennomstrømning av luft ble raskt plukket av kroppen og opp i allerede alt for fulle sekker (Her kan vi vel allerede nå nevne at spennet var fra rundt 17kg opp til drøyt 22kg (inkludert vinflaske)). Planen var på dette tidspunktet å gå Skagastølstraversen, ned på bandet for en overnatting ved hytta (derav tunge sekker) for så å fortsette Dyrhaugstraversen på lørdag, mer om resultat av den planen etterhvert.
Tempoet var helt ok og etter en drøy time var valle på Tindehytte og satte kursen opp mot skaret før Nordre, der siste mulighet for å fylle vann befant seg. Heldigvis kom det noe tåke på tur opp på Nordre, som tok av for sola, i det som nok ville vært den varmeste motbakken i dag. Turen opp til Nordre Skagastølstind tok gruppen 3,5 timer.
Når eggen blir eggete
Etter Nordre er passert så innser gruppen etter hvert at en egg ikke nødvendigvis en egg (Forstavelsene Bess- eller Sagastøls- bør ikke forveksles) Racket er på allerede fra start fra Nordre og tempoet er slettes ikke verst mot Nebbet over toppen, ned til venstre mot V-skaret. Mens de fire skarpeste klatrerne i gruppa går opp og lager standplass finner resten det best å vente i sola. Klatringen her er aldri mer enn 3+, men enkelte, i alle fall undertegnede, må bare innse at en 3+ på klatrefeltet i T-skjorte er noe helt annet enn denne med 20kg på ryggen og et litt pussig tyngdepunkt. Uansett, etter en god del tid er alle kommet opp via Berges stol og til toppen på Midtre Skagastølstind, fortsett med friskt mot, men med en erkjennelse av at alt tar en god del mere tid med 9 stykker enn med taulag med en to-tre stykker.
Siste taulengde opp mot Midtre satte standarden for metode for resten av turen. En ble sendt foran med 60meterstau og sikret fra bakerste menn mens han satte sikringer fremover. Resten av gruppen gikk på klemmknute langs tauet for så å sikre bakerste mann fra andre enden mens fortroppen begynte på neste strekke. På denne måten ble det en slags flyt i det, selv om metoden nok kan forbedres for å få mer fart i gruppen.
Vi begynte etterhvert å innse at tidsplanen om å rekke over Storen ikke var spesielt realistisk lengre. Et par små rappeller og mye klyving i eksponert terreng nærmet vi oss endelig Vesle Skagastølstind.
Vel plassert ved Halls hammer fikk Vegard æren å lede over Patchells sva, noe han gjorde med stor eleganse og selvfølgelighet. Partiet ble passert med vanlig sikring der andremann dro med seg nytt tau opp til de to neste. Derfra og opp til toppen av Vesle er det greit med sikring, men klyvingen er fullt ut overkommelig, mens tiden går.
Erkjennelsen
Vel oppe på Vesle så prøver vi å lokalisere rapellankret. Vi har alle innsett nå at vi ikke har mulighet til å komme oss over Storen og ned på bandet før mørket kommer sigende på, og ingen av oss er egentlig veldig lystne på å rappellere ned på andre siden med hodelykt inn i ingenting for så komme oss ned den steinura som jo Store Skagastølstind egentlig er. Alternativene i den retningen er enten å overnatte på toppen av Storen, som uansett ville blitt travelt, eller i Mohns skar, der vi har hørt det skal være forberedt noen overnattingsplasser. Ulempen her er at vi er 9 stykker, så det blir enten ikke plass eller veldig intimt. Samtidig må vi ta i betraktning av at vi begynner å gå tom for vann, da det er 10 timer siden sist vi så vann i fast eller flytende form, og temperaturen har vært høy gjennom hele dagen. Etter å ha funnet ankeret forkaster vi det og klyver istedet i retning av Sentraltind, og nedover mot hyllesystemet som vi vet er den andre adkomsten til Mohns skar.
Ned mot eggen og de store svaene sør for eggen ser vi at i tillegg til å være igjen en passelig stykke bre med snø på, også er ryddet en god del soveplasser blant steinene. Vi bestemmer oss fort for å ta kvelden her og en del av gruppen går i gang med å smelte snø for middag og for å ha vann til neste dag. Jeg må si at det nok må være en av de mest eksklusive campingplassene jeg noen gang har sovet på, men kanskje den med den minst tilrettelagte adkomsten..
Gruppen finner seg fort til rette og får gjort klar bivu med underlag, sovepose og vindsekk. (Noen hadde dog med noe fancy greier å sove i med stenger og hevet hodeende, som kanskje kunne med hell vært testet satt opp på flatere grunn ved første forsøk ;) )
Real turmat smakte godt for de fleste nå da dagen hadde vart i 16 timer siden vi startet fra Turtagrø. Men med utsikt mot Storen sovnet de fleste godt.
Lørdag
Neste morgen er været fortsatt skrudd til 11, og vi unner oss en treg start på dagen før vi kryper opp av posene, utsikter er til for å nytes, og siden Dyrhaugsryggen røk på tid allerede dagen før så var det ingen hastverk for å komme seg ned.
Vel av gårde søkte vi mot nederst på svaområdet vi hadde overnattet. Der fant vi inngangen til hyllesystemet som fører oss mot Mohns skar. Noen av hyllene ser ut som ganske skrå sva, men det var ikke mye problemer å komme seg frem. Et par klyvepartier, ellers var det bare å gå forsiktig mot skaret. Vel fremme før klyvingen opp mot Storen så var det ikke noe tvil om at vi hadde tatt kvelden på akkurat riktig sted kvelden før. Ryktene om god plass til alle på Mohns skar var betydelig overdrevet, og vi hadde nok måtte tatt vendreis om vi hadde fortsatt kvelden før. Dessuten var det vanskelig tilgang til snø for smelting i området.
Etter Mohns skar er det beskrevet lett klyving, først til høyre for eggen, så til venstre. Dette viste seg å være en god beskrivelse, til tross for at noen av oss betvilte dette når vi så eggen fra avstand. Dagens lærdom her er altså ikke skue fjellet på eggene, i alle fall ikke på avstand, ting kan fort se betydelig vanskeligere ut på avstand enn når man kommer innpå. Takene blir større og selv om det er bratt, så er det masse enkel og tildels veldig artig klyving. Området er jo fortsatt eksponert, slik at vi valgte å legge ut tau også oppover her. Etter noen lengder med utlagt tau skimter vi endelig toppen... Det er 9 meget fornøyde TTF'ere som kommer opp og får tatt sin dose med bilder.
Etter en fredag, der vi knapt møtte noen på fjellet, er det rushtid på Storen. Når vi finner rappellankeret blir vår store gruppe fort en veldig effektiv propp for returen end mot bandet. Det er en periode en overvekt av folk som kommer opp i forhold til hvor mange som kommer seg ned, og med begrenset plass så blir det fort tendenser til kø
Etter en udramatisk rapell fortsetter turen ned gjennom ura og i en ny rapell over svaet på tur ned. Relativt udramatisk mot hytta på bandet, selv om en hel drøss med løse stener gjør det til en mer spennende affære enn det hadde trengt å være. Heldigvis har vi unngått det verste rushet slik at ut over noen guidegrupper som prater svensk er det ikke mange å se.
Etter en god pause på Hytta så setter følget kursen over breen i tau og retter snuten tilbake mot Turtagrø. Solen er fortsatt varm og det blir ikke kaldere når høyden avtar. Vel forbi Tindeklubbhytta er det bare å sette fart for å rekke å lage mat og kanskje få tatt seg et bad før solen går ned.
Selv med Coronarestriksjoner fikk vi kommet inn på hotellet og en grundig debrief. Det var stor enighet i gruppa om at turen, til tross for endringer fra opprinnelig plan, hadde vært en suxe, der alle hadde fått kjenne på nye utfordringer og mestring. Det er klart, kanskje kunne fått mer læring om vi hadde delt oss i 3 taulag med 3 fremfor å gå samlet, men kanskje hadde ikke det gått raskere? Vel, kanskje slike detaljer kan finpusses videre, men det rokker ikke ved det faktum at alle var meget godt fornøyd med utbytte av langhelga i Hurrungane.
Morgenen etter var det satt opp muligheter for flere korte turer, men etter 28 timer på fjellet fordelt på to dager så satte alle kursen hjemover etter frokost.
Dette var min første tur med TTF gruppen, men garantert ikke siste!
Takk for turen!
User comments