Fantastisk todagers-tur med Marie og Nikolai, med overnatting på toppen av Vestre Styggedalstind som høydepunkt. Sovnet til en nydelig solnedgang og våknet med rim på soveposen. Deretter mitt og Maries fjerde besøk på Storen. Nikolai heiv seg med på turen, og tross minimal erfaring med klatring og bratte fjell, så greide han seg utmerket! Vi fikk forøvrig selskap underveis av et trivelig 3-mannslag som gikk nøyaktig samme tur som oss.
Dette panoramaet møtte oss etter et par timer på anleggsvei og sti innover Helgedalen. Stas å beundre helgas store turmål fra bunnen. Selv om mange benytter de bratte breene opp til både Gjertvasstinden og Styggedalstinden, så følte vi oss langt mer komfortable med den mer ordinær fjell-anmarsjen via østryggen av Gjertvasstind. Dermed ble det vår rute.
På toppen av Gjertvasstinden, med Styggedalstinden i bakgrunnen. Fra der ryggen bratner til valgte vi å følge fjellet opp mot toppen fremfor å sparke oss oppover den bratte og tidvis knallharde snøen i nordflanken. Dette bød på èn enkel taulengde med ett opptak rundt grad 3.
Nikolai i rappellen fra Gjertvasstinden. Vi valgte å bruke det øverste rappellfestet vi fant, men dessverre manglet det 5 meter på våre to 60-meterstau for å nå snøen. Måtte derfor klyve noen bratte meter ned på slutten. Med litt mindre snø og is enn vi hadde, så det enkelt ut å klyve ned til det nederste rappellfestet og unngå dette problemet. Dette er forresten Nikolais første rappell noen sinne. Ingenting å utsette på verken teknikken eller humøret.
Her fant vi oss meget godt til rette - helt på toppen av Vestre Styggedalstind. Valgte å ta kvelden litt før vi strengt tatt måtte, slik at vi kunne nyte middagen og solnedgangen til det fulle.
Like før rappellen ned fra Sentraltinden (denne kunne vi nok ha klatra ned). Etter rappellen fulgte vi hyllene under Vesle Skagastølstinden til Mohns skar. Ruta var godt vardet og enkel å følge.
User comments