Punkt på Årsdalsryggen - Masfjorden, 323/404 (12.08.2020)

Neste topp på programmet var punkt på Årsdalsryggen, høyest i Masfjorden. Siden vi hadde med oss packraftene ville vi bruke de så mye som mulig på turen, og jeg hadde studert kartet og sett at det var en anleggsvei som gikk fra Nedre Helland opp til Skjerjavatnet og Svartavatnet. Ingen bom inntegnet på kartet, men i virkeligheten var veien stengt med bom etter noen få hundre meter. Det var ikke etter planen, men etter å ha studert kartet enda en gang fant vi en ny anleggsvei som gikk opp til Svartavatnet, og etter litt googlesøk fant vi ut at den er uten bom og at det ifølge DNT skulle være kjørbart helt opp til vannet nå. Stistart til DNT hytta Skavlabu er ved Svartavatnet. Kun få dager siden siste biten var blitt brøytet i følge DNT, sannelig en sen sommer i år! Eneste aberet nå var at det var ett godt stykke ekstra å kjøre.

Fra Mo kjørte vi fv 569 til Romarheim der vi kom inn på E39. Denne fulgte vi nordover til skilt mot Haugsdal, rett før Masfjordtunnelen der vi tok av fra E39. Rett etterå ha tatt av fra E39 tok vi til høyre to ganger for å komme inn på anleggsveien som jeg tror het Svartavatnveien. Veldig god standard i starten med asfalt, mye hytter og campingvogner. Etterhvert ble det grusdekke, men fremdeles veldig god kjørevei. Kjørte helt inn til Svartavatnet og parkerte her på Svartavatnet parkering og slo opp telt.

Neste morgen blåste vi opp båtene og lastet de på sekkene og gikk den lille biten opp til demningen og fulgte en grusvei som gikk nedenfor den vestre demningen og ned til vannkanten. Vannet var veldig nedtappet. Satte ut båtene og padlet i vei i finværet. Fra Svartavatnet var den en kort bæring over til Hjortvatnet. Pga nedtappingen var det noe bratt i starten på bæringen men kom oss greit opp og over til neste vann.

I Hjortvatnet var det normal vannstand. Padlet til den nordøstlige enden av vannet der vi igjen gikk i land for å bære over til Yste vika i Langavatnet. Noe bratt og kronglete terreng, spesielt med tung ryggsekk med packraft på ryggen, men vi kom oss opp og over til neste vann. Ett par snøfelt var det også og krysse, og den store øya som ligger i vannet måtte vi padle på høyre side av pga is og snø på venstre side. Veldig fint å padle, nesten vindstille og fin natur, med unntak av alle kraftlinjene.

Helt i nordenden av Langavatnet gikk vi i land og tok en lunsjpause før det var på tide å ta i bruk apostlenes hester for å komme til topps i Masfjorden kommune. Tok med oss en liten sekk og gikk opp til DNT-stien som går i enden av vannet her. Bratt oppover først over snøfelt. Var litt ubestemte for hvilken rute vi skulle gå opp til toppen, men bestemte oss ganske fort for å forlate stien og gå ned til ett lite navnløst vann og følge ryggen opp her. Endel tverrgående søkk på ryggen så ble litt opp og ned før vi kom til toppen av Årsdalsryggen, men ellers greit terreng å gå i. Bjørn ventet her mens jeg gikk ca 400 meter i lettgått terreng ned til kommunegrensen der høyeste punkt i Masfjorden kommune er. Punktet var markert med to varder. Hadde da brukt 5 timer og 40 minutter fra padlestart. En Steinskvett hunn poserte veldig fint på en stein ved toppen. Gikk så tilbake til toppunktet og samme vei ned igjen med unntak av fra det lille vannet og ned til stien der vi fant en kortere og lurere vei nå.

Satte oss i packraftene igjen og padlet til en odde i sørenden av Ysta Vika i nærheten av der vi hadde satt ut båtene da vi kom fra Hjortevatnet. Det hadde blåst opp og var selvfølgelig motvind, så vi fant ut at det var like godt å slå leir her for natten. Var i grunnen det vi hadde tenkt på forhånd også. Ikke kjempelett å finne en slett og tørr plass å sette opp teltet, men vi fant et brukande sted og slo leir etter nesten ni timer på tur. Koste oss med mat og pinnebrenner bål. Kunne skimte Årsdalsryggen i det fjerne fra teltplassen. Det skyet over og ble etterhvert regn og til og med tordenbyger utover natta.

Neste dag var det noe vind og regn så vi bestemte oss for å ta det med ro og kose oss der vi var. Regnet stilnet etterhvert så vi tok en liten rekonoseringsrunde til Skjerjavatnet for å se om vi skulle padle det tilbake slik at vi fikk en rundtur. Det så ut som en greit vann å padle. Ellers gikk dagen med til Quixx spilling, lesing og avslapping.

Neste dag våknet vi til tett tåke, men sola jagde tåka vekk mens vi spiste frokost og gjorde oss klare til avgang. Padlet først siste biten av Langavatnet, men gikk i land litt før enden, her var det grunt og god strømning og vannet forsvant inn under ei snøfonn. Gikk i land og bar packraftene over til Skjerjavatnet. Her kom det vann ut fra en fjelltunnell, så det var bra vi gikk i land der vi gjorde ellers hadde vi kanskje havnet inn i den. Stort vann, men kun en liten motvind gjorde at det var greit å padle, og vannstanden var normal her. Vi valgte å padle helt til den sørvestlige enden der bilveien vi egentlig hadde tenkt å kjøre men som var stengt med bom går. Det var like greit at den var stengt med bom, for her lå det fremdeles store snømengder i veien stedvis så den var ikke kjørbar helt til endes. Vi fulgte veien nedover mot Svartavetnet. Ikke lett å finne ett egnet sted å sette ut båtene her da den lave vannstanden gjorde at det var langt ned til vannet, bratt og løse masser som måtte forseres. Vi kom oss ned på ett vis, fikk satt ut båtene og padlet det siste stykke tilbake til der vi satte ut båtene for to dager siden. Tuslet det siste stykket tilbake til bilen. Brukte totalt tre timer på turen i dag. Bjørn var med.

Vi har vært på flere packraft turer i Stølsheimen, sjekk ut Bstur.no og artikkelen Stølsheimen mange muligheter for packraftere

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland