Kuven blei stående igjen ved forrige besøk på disse kanter, og en tur dit så ut til å være fin å kombinere med et par andre åser.
Inn på et boligfelt i Sætre, og sjølsagt var den store, nesten ubenytta parkeringsplassen stien gikk ut fra befengt med 'Privat og kun for medlemmer av ...' - skilt. Da forrige forsøk blei stoppa av en stengt port, etter en tur med mer eksponering for restriktive skilt enn på 50 andre turer til sammen, begynte jeg å kjenne mentaliteten i gamle Røyken. Uansett, mindre enn 20% opptatt, jeg parkerte.
Litt rot på stinettet til å begynne med, men så bar det under europavegens søyler og inn i skauen. Til slutt driftsveg opp mot koia nord for toppunktet på Kuven. Her tok jeg av unødvendig tidlig og fant meg nesten stående fast i massiv lyng. Etter mye traving i svakt stigende lyngterreng, var jeg på den østre toppen, med utsikt østover. Den vestre hadde utsikt vestover. Her kunne en brukt litt tid, men fluetrøkken gjorde en hver tanke på å ta opp kameratelefonen uaktuell.
Ned, over vegen, kort buldring, lenke diffuse stier - så var Smedmyråsen der. Her var det en helt annen vegetasjon, og over toppen gikk det ei revegetert hogstgate.
Ned ryggen, via Smedmyrkoia (et fredens og harmoniens sted), så driftsveg, veg, sti og til slutt ATV-spor opp på kraftlinjetinden Trappesteinåsen. Navnet kan forøvrig forklare all laus granitt som ligger strødd mange steder hvor det er berg i dagen - det har nok vært uttak her.
Jeg sjangler bort på den østre toppen i varmen, da PBE'en ligger der og dermed, til tross for at det ikke framkommer av kurvenettet på Norgeskart, kanskje høgeste punkt.
Veldig rask retur til parkeringa. Kornmo og Cola, og sein hjemtur. Neste gang her ute blir der Hurumhei.
User comments