Bakevjetopper i Vang (11.11.2010)
Written by mortenh (Morten Helgesen)
Skitur uten skiføre
Komplettering
Valdres pf. >=100 m
11.11.2010: 90/156
Pictures
Jeg hadde muligheten og veldig lyst på tur denne torsdagen, gjerne tur med et mål. Så jeg plukket fram kartet med gråbleke nåler på Valdrestopplista mi og endte opp med at en tur til Skakadalen kunne være et forsøk verd.
Sen start
Å pakke til tur er ikke noen favorittaktivitet. Jeg er dessuten kronisk flink til å somle med å komme meg av gårde. Avreise halv åtte ble nærmere halv ni etter barn var levert i barnehagen. Kjørte til Vang og tok av mot Skakadalen. Bomveien var ikke brøytet, men det lå lite snø. Kjørekylling som jeg er og med en iboende angst mot å kjøre meg fast på øde steder, parkerte jeg alt for tidlig.
Det ble vel 2km på vei før jeg tok av skiene og brøytet meg opp gjennom skogen, senere vierbeltet. Etter at vierbeltet sa takk for seg gikk det lettere og når det flatet nok ut til at mine minikortfeller kunne settes i aksjon var det på med ski igjen.
Herlig sol, ræva skiføre
Da jeg omsider kom over dalbrekket etter å ha jobbet meg opp den iskalde nordvendte flanken var det helt fantastisk å få novembersola i fjeset. Innover myrene var skiføret helt ok, der jeg brøytet meg frem gjennom gress, tuer og dvergbusker, og humøret var i grunnen på topp og fremdriften bra. Men så rundet jeg et hjørne og så mest stein og vegetasjon med litt snø innimellom. Det ble trått, mye skitrasking på stein og tiden fløy og kreftene rant.
Jeg passerte forbi Øyrefjellet og siktet meg inn på et bredt skar mellom den og Ørnenøse.
Håpet var at det etter hvert skulle bli mer og vindpakket snø. Det ble noe mer snø, men den lå som pudder og var alldeles ikke pakket sammen som på Steinflytindturen for noen dager siden. Under skjulte det seg mengder med stein. Helt umulig å se, men lett å føle når jeg traff. Kjedelig på tur opp. Enda kjedeligere når jeg skulle ned senere.
Dårlig til å pakke
Jeg hadde slengt med meg et par skisko hvor den ene manglet varm såle, noe jeg led for. En varm fot og en med tæla tær. Jeg krøllet for harde livet. Men til ingen nytte. På toppen av Ørnenøse, som for øvrig var nokså "toppete" i formen og hadde en herlig utsikt mot bl.a. Høgeloft og Jotunheimen, skulle jeg lukke jakka. Da viste det seg at jeg hadde tatt med ei jakke hvor glidelåsen ikke funket og borrelåsen var gammel og slitt. Dunjakka hadde jeg også glemt.
Etter noen termoskopper og litt mat var det raskt videre. Jeg så ikke på klokka, men visste tida føyk fort. Noen riper senere var jeg nede på bandet mot Øyrefjellet og fortsatte oppover. Samme her. Løs snø. Stein, stein og atter stein under. Til slutt gadd jeg ikke mer. Var frustrert og lei og satte igjen skiene. Men det var langt til toppen og er ikke sikker på om det var så mye bedre. Men Øyre ble nå til slutt også besteget og så var det bare å stålsette seg for en drøm av en nedkjøring - not!
Herlig lite besøkt område
Det var et fantastisk flott område. Litt i skyggen av Grindane, Rankonøse, Ranastongi og Høgeloft og neppe mye besøkt, men absolutt en positiv overraskelse. Skiføret og tidsstress (skulle følge dattera på kveldsaktivitet som begynte ganske tidlig) trakk imidlertid en del ned.
Noen flere bilder
User comments