Vestre Memurutinder (12.08.2020)  

Fin, variert tur med Gunnar Kverneggen og Geir Claussen til tre av de Vestre Memurutindene. Dvs Gunnar og Geir klatret opp på V3 i tillegg til de tre første, V0, V1 og V2.

Etter innmarsjen fra Spiterstulen var planen å unngå Veoskardet (Jotunheimens nest verste steinrøys?!) og i stedet ta en del av høydemeterne ved å gå opp på Hellstugubreen. Mens vi tok på breutstyret så vi to fine flokker med reinsdyr som oppholdt seg i kanten av og på breen.

Vi holdt oss ca midt på breen, og fulgte blåisen så langt det lot seg gjøre. Vi så sprekker, men ikke mer enn at breturen føltes helt ok. På ca 1900 moh tok vi av fra breen og la igjen stegjern/øks/bresikringsutstyr i overgangen. Etter spisepausen fortsatte vi temmelig rett opp den ganske grove steinura. Vel oppe på kanten kom vi til en flate, og videre et slakt snø/isfelt.

Etter oppstigningen til ca 2100 la vi igjen sekkene på bandet og gikk opp på V1, 2280 moh. Derfra videre langs eggen til V0, 2255 moh. Dvs på et punkt langs eggen måtte vi åle oss baklengs ned for å komme videre. På returen mot bandet tok vi en rute litt lenger nede i sida, for å spare høydemeter.

Etter en liten pause ved sekkene tok vi sikte på V2, 2238 moh. Turen opp på V2 var kort og grei. Gunnar og Geir spaserte videre langs eggen mot V3, for "å se på forholdene". Jeg kjente at etter 8 timer på tur, og med tanke på hjemveien, var det helt ok å vente ved V2, og ikke klatre opp på V3. I motsetning til Gunnar & Geir, - som faktisk tok seg opp på V3 helt uten sikring! Det var i overkant spennende å følge med på avstand, og jeg var klar for å trykke på appen til Luftambulansen. Det slapp jeg heldigvis! De kom hele tilbake, bare med noen skrubbsår, og vi var klare for hjemveien. Det bar ned den bratte, delvis løse ura, ned over breen, som nå hadde flere tydelige sprekker og mer vann etter den varme dagen, og de siste seks km på stien. Merkelig hvor mye seigere transportetappen blir på hjemveien!
Men med det nydelige kveldslyset, og i lukten av frisk lyng gikk det greit, til tross for både våte sokker og møre muskler. Herlig å være tilbake på hytta, etter en bra utnyttet finværsdag!

På med sele, stegjern og tau før breen.

En av reinsdyrflokkene på breen.

Klare for tur opp Hellstugubreen!

Gunnar og Geir studerer ruta opp fra breen.

Flott utsyn mot Hellstugutindene hele dagen!

Glade over å ha nådd V1!

Gunnar og meg på V1.

Klyving på et punkt langs eggen mot V0, merket med trekant i boka.

Geir og meg på V0.

Gunnar på V0.
Bilde 1 - 7:
1 Gunnar og Geir på vei tilbake langs eggen mot V1
2 Utsyn mot V3 fra V2. Gunnar og Geir er så vidt synlige på toppen mot horisonten.
3 Toppen i fokus. Geir mot horisonten. Gunnar med lys caps.
4 Turkameratene tilbake på V2!
5 Demonstrasjon av en-meters-regelen, på bre!
6 Brefører Geir.
7 Vakkert kveldslys på hjemveien, med blant annet Kyrkja synlig i det fjerne.