Etter enkel men grei overnatting i Mosjøen kjørte jeg sørover E6. Etter gårsdagens tur til Vistkjerringa hadde jeg fundert på Geittinden; høyest i Vefsn, men kombinasjonen gråvær og mulighet for regn i Nordland, litt slitne ben og bedre meldinger lenger sørover gjorde valget enkelt; avstikker til Gisen, kommunetopp i Namsskogan, i dag på vei sørover! På super ny E6 i sørlige Nordland kort vei til Bjørnstad og avkjørsel på den meget smale broen beskrevet i Knut Sverres turrapport over på Snåsamoveien. Kjørte i vanvare forbi skuret for betaling av bompenger, men oppdaget feilen raskt og snudde. Her var oppslag som oppfordret turgåere om å være med i observasjon av brunbjørn, bl.a. med beskrivelse av hvordan bjørnebæsj så ut...Jeg var altså i kjent bjørneterreng; best å ha sansene skjerpet på denne turen, med andre ord!!(syn og hørsel mest, luktesans i mindre grad; her hadde selvoppholdelse klart større prioritet enn vitenskapelige registreringer..) Kjørte på grei nok grusvei til parkering mellom noen gigantiske høyspentmaster. Grei men bløt sti til vestenden og videre langs nordbredden av Telttjønna. Ved en hytte gikk jeg litt for høyt og kom ut i stiløst skogsterreng men tok ned igjen til vannet og fant i gjen en noe utydelig sti.
Øst for Telttjønna over flere våte og tunge myrpartier, med gradvis økende bratthet mot vestflanken av Gisen, etterhvert nokså bratt. Trøstespising av molter på myrene.
Vedvarende bratt oppover, øverst i tiltagende vegetasjonsløst terreng uten sti. Ikke tidenes dagsform, hjalp muligens litt med niste på ca 650 moh, men opplevdes alt i alt relativt tungt oppover. Litt uryddig høyfjellsterreng øverst, men ikke like ille som på gårsdagens tur til Vistkjerringa. Fulgte GPS og gikk rimelig rett på varden, som var delvis sammenrast.
Ikke helt topp vær, men rimelig bra utsikt, dog var de høyeste toppene i Børgefjell nord for meg delvis skjult av skyer. Kjølig bris fra nordvestlig retning.
Kremtopp i det fjerne i vest, Heilhornet! Til venstre blankskurte FRøyningsfjellet/Båtfjellet
Ned igjen i en litt mer nordlig trase, fortsatt uten sti eller tråkk. Nederst i vestflanken endel steinete partier med tett bregnevegetasjon, så forsiktighet var påkrevet her for å unngå huller og sprekker hvor en fot kunne sette seg fast.
Heldigvis ingen nærkontakt med bjørn, desto mer med summende og stikkende kamikaze-insekter. Ingen kontakt med tobeinte heller for den saks skyld. Videre sørover til stadig bedre sommervær, etterhvert til overnatting i Orkanger.
User comments