Vistkjerringa (11.08.2020)

Hadde overnattet ved foten av Torghatten og måtte selvsagt ta dette særegne naturfenomenet nærmere i ettersyn. Sammen med et par nødvendige ærender i Brønnøysund kom jeg avgårde i retning østover senere på formiddagen enn jeg hadde sett for meg. Hadde lest Kristin sin gode turrapport og ville benytte meg av bra værmeldinger og forsøke meg på Vistkjerringa i dag. Drøy kjøring, selv om ny parsell med 90km/t fartsgrense på E6 hjalp noe. Fra Grane tok jeg av på svingete og smal grusvei på vestsiden av Vefsna i nordvestlig retning og svingte etter 12-15 km sørover innover Eiterådalen, forbi et gårdsbruk og til endes av veien hvor det var en snuplass med plass for noen biler, hvor jeg parkerte(En knapp kilometer før parkeringen et veidele med en bro. Man kjører her rett fram og tar ikke til venstre over broen) Dette hadde tatt sin tid og klokken hadde allerede passert 13 da jeg begynte å gå på OK sti som i starten gikk litt nordvestover før den svingte med sørvestlig og vestlig. Temmelig bratt fra ca 250-500 meter, heldigvis syntes dagsformen seg fra en brukbar side. Verre enn bratten var blodsugende insekter som med dødsforakt for enhver pris skulle meske seg med mine blodlegemer. Kleggen her nord både høres og ser ut som bier; feite beist som henger på som, ja klegg! Hadde tidlig etter stistart truffet to karer på vei ned fra fiskevann mellom 500-600 meter; disse var de eneste menneskene jeg traff på turen. Litt før tregrensen flatet det ut, og jeg inntok sårt tiltrengt niste omtrent ved skiltet som forkynte at jeg nå tro inn i Lomsdal-Visten Nasjonalpark. Også her surret Kamikazene rundt meg, og det måtte hardtslående mottiltak til for å få noenlunde matro.

Kunne nå se Vistkjerringa i sørvestlig retning og den lavere og slankere Vistgubben litt lenger nord; det så jo ut til å være grei skuring, men slik skulle det ikke bli.. Etter matpause siktet jeg meg inn på nordflanken av ryggen øst for VIstkjerringa slik Kristin og hennes følge hadde gjort. Greit nok terreng i starten, bortsett fra flere tversgående snøfylte søkk i terrenget og flere dype bekkegjel som måtte krysses.
Lenger framme et svaparti som forsåvidt var lettgått men stedvis var svaene overrislet, og her var det såpeglatt, så stor påpasselighet måtte til for ikke å komme i ufrivillig sideveis bevegelse. Ende lenger framme så jeg at jeg hadde kommet for langt ned i nordhellingen, med bratte skrå snøfelt som jeg måtte forsere. Gikk meg mer opp i høyden noe nærmere selve ryggen, i ganske forrevet men utover dette relativt greit forserbart fjellterreng. Videre herfra så det nå ut til å være "strake veien" med ikke særlig bratte snøfelt opp til toppkronen, men nok en gang ble jeg lurt; måtte ned atskillige høydemeter

, igjen i småbratte snøfelt som måtte skråtraverseres. Det var ikke snakk om noe i nærheten av uoverkommelige vansker; kun et terreng som var komplekst og uryddig med mye opp og ned og "frem og tilbake", inntil jeg etter anslagsvis 3 1/2 time kunne begynne oppstigningen mot toppkronen til Vistkjerringa. Fulgte noe bratt snøflanke fra øst/nordøst, og med litt hard snø måtte jeg på det bratteste sparke meg trinn. Etter snøfeltet via blokker og hylleformasjoner til selve varden på Vistkjerringa 1239 moh. Det hadde vært overskyet store deler av anmarsjen, men nå kom det delvis oppklarning fra vestlig kant, og selv om litt disig var utsikten slett ikke verst.

Ny matbit på toppen, og selv om litt vind var det ikke kaldt og jeg kunne sitte en stund på toppen selv i shorts og studere utsikten før jeg startet på returen. La merke til et par skrådrag i sør/sørøst ned til sydflanken av toppkronen, som så mye mer lettgått ut enn der jeg hadde gått opp og kunne nesten småløpe ned denne brede hylleformasjonen som var delvis vegetasjonskledd. Dette skrådraget kan være et godt alternativ både for bestigning av og nedstigning fra Viskjerringa. Ville forsøke å legge returen over toppen av ryggen øst for Vistkjerringa, men her var det enda mer uryddig terreng enn det jeg hadde møtt på i nordflanken, med hamre, bratte smårygger, kløfter og tallrike småtjern med steile sider; mao en skikkelig labyrint å forsere! Det tok mao sin tid før jeg etter en stund omtrent var inne på oppsporet og netto avansement i terrenget kunne økes noe opp. Jeg vil konkludere med at nordflanken av ryggen øst for Vistkjerringa nok tross alt er beste atkomst(og retur), OG: Det er ingen smooth highway til Vistkjerringa!

Nesten nede ved den østlige nasjonalparkgrensen begynte det å regne, ikke nok til at jeg ble våt, men nok til at berg og steiner ble glatte og større grad av forsiktighet måtte vises i det temmelig bratte partiet mellom ca 500-200 meter. Med regnet kom en fin bris som jeg hadde i ryggen, likevel lettet skvadroner av summende jagerfly på jakt etter BLOD; nå av typen Mosquito. Nede til bilen etter drøyt 6 1/2 time på en tur som er helt overkommelig men som er mer tidkrevende enn det ser ut til ved første øyekast. Staver var til god hjelp på denne turen, skikkelige fjellsko også. Videre til enkel overnatting i Mosjøen.