Hadde hatt max klaff med fergen Holm-Vennesund som førte meg over Bindalsfjorden til vakre Sømna tidlig på ettermiddagen på denne dagen som etterhvert hadde utviklet seg til en helmaks sommerdag. Cruiset gjennom det flate landskapet med små viker, klynger av hus, vekslende med frodig jordbrukslandskap inkl flotte kornåkre med bygg, havre og t.o.m. hvete. Ikke visste jeg at man kunne dyrke hvete såpass langt mot nord(men hva vet vel jeg..?); sier vel sitt om et gunstig lokalklima kystnært med omliggende åser og fjell som skjermer mot kalde vinder fra nord og øst.. Nødvendig innkjøp av proviant i Vik, et trivelig tettsted med de fleste servicetilbud i umiddelbar nærhet. Videre greit til Dalbotnan, hvor jeg kjørte gjennom et gårdstun(Aunet gård antar jeg), hvor jeg fikk en hyggelig prat med eldstebonden selv, som velvillig viste meg hvor jeg kunne parkere(ved en treklynge en tanke forbi Aunet parkering). Sønnen på garden opplyste med et glimt i øyet om at i dag startet rådyrjakten, så fint om jeg jaget noen nedover liene; han hadde tenkt å sitte på post fra kveldingen av, så jeg fikk bare passe meg...
Stor kontrast mellom slike vennlige mennesker og en viss grunneier på en øy i nordlige del av Rogaland for et par-tre år tilbake..
Fulgte etter bondens anvisning en kjerrevei relativt flatt først i sørøstlig retning, deretter via noen bratte kneiker i sørvestlig retning. Like etter den første (5 hm) nedoverbakken man kommer til skilt som lå på bakken som viste hvor man skulle ta av fra kjerreveien i retning Lysingen. Temmelig bratt i starten her, og noe bløtt; lenger oppe gradvis mindre bratt idet godt merket sti svingte i en bue gradvis mot sørvest i retning toppen. Før dette niste med velformet stein som ryggstøtte, og hyggelig prat med barnebarn Olai og Samuel på telefon. Heldigvis klart lettere i kroppen i dag enn for bare litt over 24 timer siden; voldsomt som slikt kan variere! Videre ganske lettgått inntil selve topplatået, som var opprevet og kupert med et konglomerat av smårygger, kløfter og mange små tjern. Traff to damer på vei nedover like etter min matpause, ellers ingen andre på tur. Mistet snart merkingen i dette labyrintlignende landskapet, men klarte å finne en OK trase uten for mange omgåelser. Denne typen opprevet og meget kupert topprygg-terreng skulle jeg påny i rikt monn stifte bekjentskap med neste dag
Omsider var jeg framme ved den store flotte varden med super utsikt i alle retninger. Vega, Dønnmannen og litt av de 7 søstre var formasjoner jeg dro kjensel på i nordlig retning, mens nylig besøkte Romsskåla og ruvende Heilhornet var lett å kjenne igjen i sørlig retning. To relativt spisse "tvillingtopper" i nordøst kan meget vel ha vært morgendagens turmål Vistkjerringa 1239(den høyeste, til venstre) og Litlskardtinden 1182 (like til venstre for varden på bilde nr 2)
På returen fulgte jeg merkingen, kanskje var terrenget litt mindre kupert her(men ikke mye!). Raskt ned igjen til bilen og kjøring til Brønnøysund og videre til Torget med overnatting ved foten av Torghatten. Et soleklart terningkast seks denne nydelige sommerdagen!
User comments