"Mellomdag", hovedmål å kombinere løping i fjellet og topper.
Fra parkering i et kryss rett før Syndinstøga og rett østover over myrene. Stien som er merka på ymse bakgrunnskart er svært utydelig, men eksisterer. Så sti så lenge denne går østover, mens de typisk nord-/sørgående stiene i dette området gir lite når målet er å komme på Rennefjellet, høgeste.
I det svært åpne terrenget er det meste løpsterreng. Det er taktisk viktig å unngå halvfuktige sørskråninger, da de kan ha mye vier og dvergbjørk. Over bjørkegrensa finnes det godt utvikla frostjordsformer. Det er ikke så vanlig i Sør-Norge på så låg høgde, men bergarten og tilgangen på fint forvitringsmateriale medfører at det finnes her.
Tilbake bestemmer jeg meg for å søke ned mot vegen langs Syndin'ene. Dumt. På grunn av stienes retning gir dette en alt for stor omveg til å lønne seg, og et leggproblem som tidlig ga seg til kjenne blir nå forsterka.
Stien til Storehovda tar av der jeg står parkert, og denne er merka. Planen om å krysse over til Hugakøllen skrinlegges på grunn av skadesituasjonen. Toppen blir raskt nådd, og den kvalifiserer definitivt til utsagnet "ett av de mest toppløse fjell jeg noen gang har besteget".
Kommentarer