Etter tur til Sørvest for Storheia tidligere på dagen så jeg at jeg ville ha tid til en til kommunetopp denne dagen, og satset på Storknuken, som er høyest i Inderøy kommune. Yr hadde varslet nedbør og vind til ettermiddagen, men da jeg hadde kjørt fra Frosta så himmelen fortsatt lys og lovende ut og temperaturen lå omkring midten av 20-tallet . Da jeg nærmet meg Mosvika, forøvrig etter å ha kjørt over den meget stilige Skarnsundbrua så jeg at sørvesthimmelen hadde inntatt en mørkere og mer truende farge, og ved ankomst Mosvika begynte det plutselig å blåse kraftig; fra speilblank fjord til krappe hissige bølger i løpet av få minutter, og trærne vaiet skikkelig. Snart kom de første dråpene. Jeg kjørte imidlertid videre til avkjørselen til Meltingsvatnet, som til min overraskelse viste seg var resolutt stengt med en bom. Hva nå? Jeg bestemte meg for å kjøre videre for et forsøk på Ytre Skurvhatten, som var min Plan B. Etter å ha kjørt til Verrabotn, bar det videre sørvestover til jeg etterhvert lokaliserte avkjørselen mot Fagerlia bomveg. Været hadde endret seg betraktelig; det blåste kraftig, regnet og temperaturen falt etterhvert med 10 grader sammenlignet med bare få timer tidligere på dagen! Ved ankomst Heitjønna p-plass var det bare å få på seg hensiktsmessig tøy og sko og få det overstått; å snu var uaktuelt såpass mye tid og distanse som jeg allerede hadde investert i å få en kommunetopptur på Fosen denne ettermiddagen! Heldigvis var kroppen lettere enn tidligere på dagen, og jeg trasket i vei på søkkvåt sti og ditto myrer i blåst og regn. Heldigvis lå stien i le i forhold til den sørvestlige vindretningen og ble ikke plagsom før jeg kom opp i mer eksponert høyde. Helt oppe på Ytre Skurvhatten blåste det imidlertid kraftig; såpass kraftig at skiltet som markerte toppen hadde blåst ned. Hele fire ganger forsøkte jeg å få skiltet til å stå ved å stable steiner oppover skiltfoten. 4. gangen stod skiltet i ro såpass lenge at jeg fikk knipset et foto, før en ny vindråse slengte det i bakken; igjen.
Her var såvisst intet blivende sted denne ettermiddagen, og jeg rasket meg nedover i tåken og ned til bilen; egentlig godt fornøyd med dagen på tross av det brå væromslaget.
Videre i retning Grong. Etter en øde skogsstrekning "et sted på Fosen" der jeg kanskje hadde kjørt litt friskt, ble jeg stanset av politiet som litt avmålt ba om førerkortet. Huff; dette kan bli dyrt, tenkte jeg.. Heldigvis slapp jeg med skrekken; de ville visst bare se om jeg hadde gyldig førerkort... Jeg så vel neppe ut som noen typisk promillekjører heller, med vått tøy hengende og liggende til tørk både her og der i bilen; heller som en typisk kommunetoppsamler, vil jeg tro... Begivenhetsløst videre; kanskje med litt lettere trykk på gasspedalen, til overnatting på Grong Gjestegård.
User comments