Snota i perfekt augustvær (07.08.2020)  

1 uke solotur nordover på kartet med litt uklare mål; regnet med at disse ville bli mer konkrete underveis... Så at fredag 7. august plutselig stod med et meget lovende værvarsel og bestemte meg på kort varsel for tur til Snota; selveste dronningen i Trollheimen og kommunetopp i Surnadal. Etter kjøring til Fannrem og overnatting her dro jeg neste morgen tidlig avsted til Rindal og passerte akkurat fylkesgrensen til Møre og Romsdal før jeg tok av fra E39 og inn på Folldalsvegen Bomvei. Ca en halvtimes tid kjøring opp til Gråsjøen parkering, hvor det allerede begynte å bli trangt om plassen! Hadde lest at det kunne være ganske vått oppover, og trolig en god del snø i høyden, og valgte solide fjellsko, i motsetning til mange andre som gikk i atskillig lettere fottøy.

Og ja; bløtt og stedvis gjørmete i jevn stigning opp til ca 940 moh, hvoretter det gikk slakt nedover mor Svartvatn hvis utløp ble steingått i sørøst.
Deretter jevnt oppover i sørvestlig retning; ca 200 høydemeter ganske bratt på lettgåtte tørre sva før man svingte vest/vestnordvest over flere større snøfelter, inntil man igjen svingte mot sør opp toppryggen mot Snota 1669. Nydelig sommervær, og etterhvert nokså lett bekledning som kunne kontinueres langt oppover. Mye folk på tur, mange spreke folk i regionen tydeligvis; snakket bl.a med en som hadde løpt fra Gråsjøen og til toppen på 1t 45 min! Ellers hyggelig småprat med flere glade turgåere; ikke bare spreke men også mange hyggelige folk i fjellet!
Mye folk på toppen i det nydelige været; her var det bare å nyte sommervarmen som fortsatt var behagelig nesten 1700 m.o.h. Det smakte også fortreffelig med niste etter tilbakelagte ca 1200 høydemeter. Fantastisk rundskue, der jeg for en stor del måtte spørre meg for om hva man så. Eneste jeg dro kjensel på var noen relativt høye avrundete fjell i nordvestlig retning, som jeg etterhvert kom til måtte være Stabbene med Innerbergsalen som den høyeste.

Etter å ha sittet lenge på toppen og beundret utsikten bar det nedover; i brattene temmelig lettgått på de mange snøfeltene og lengre nede på svaene, selv om man måtte være litt mer forsiktig her.

Litt tyngre, delvis på grunn av varmen, opp den slake stigningen fra Svartvatnet før det bar nedover mot bilen etter en fantastisk tur til Trollheims-dronninga.