Grønknutkoia (06.08.2020)

Kjørte fra Tyristrand kvelden før. Kjørte mot Sokna. Ved Bårnås tok jeg av til venstre og kjørte over elva. Her kom jeg i prat med noen som sto utenfor huset sitt. De var godt kjent i området. De sa jeg kunne høre med grunneier, så da kjørte jeg bort til de. De dro litt på det til og begynne med, men etter litt prating så fikk jeg låne nøkkel til bommen. De ga meg god informasjon om rutevalget også, og også tips om Tjuvenborg, som jeg besøkte senere på dagen. Kjørte forbi gården Sessrud, og på Sessrudveien. Låste meg igjennom en kraftig bom, og fortsatte helt til topps på veien. Bratt oppover, og et sted på veien sto det en bøling med svære hvite kyr. Noen sto midt i veien også. Måtte småtute for å få de til å flytte seg. På toppen er det en form for snuplass, som jeg parkerte ved. Her overnattet jeg.

I 8 tiden var jeg klar til å gå. Gikk litt tilbake, og så fulgte jeg grusvei oppover langs elva. Det går også en blåmerket sti herfra. Men den fikk jeg anbefalt å ikke ta. Glad jeg ikke tok den, for den så nesten helt gjengrodd ut. Kom opp til Nedre Damtjern, og fulgte på, på østsiden av Øvre Damtjern, og Store Bergsvannet. Så kommer man til Sandåkersetra, som ligger i nordenden av Volltjern. Videre sydover til stidele i nordenden av Svarttjern. Her kan man ta til venstre og gå opp på Grønknuten. Eller gjøre som meg, og fortsette sørvestover, før stien dreier kraftig mot nordvest. Herfra går det slakt nedover til Grønknutkoia. Her er det 2 hytter, og hovedhytta ligger nesten på kanten av en skrent. God utsikt herfra. Jeg ble fortalt at det nesten ikke er noen som besøker hytta, og det tror jeg nok kan stemme. Jeg traff ingen, og stiene var ikke all verden å skryte av. Av 12 km på tur, så gikk sikkert 8 av de i myr eller myrlingende stier. Det burde nok vært kloppet adskillig her opp. Føltes som jeg hadde svømmehud mellom alle tærne når jeg kom ned igjen � Greit ær i dag, og retur samme vei. Nå videre til Tjuvenborg