Blånebba med en "liten" omvei (Det er ingen skam å snu!) (06.08.2020)

Herr og fru Lund pakket sekken for dagens mål Blånebba, med planer om Pekhøtta i tillegg hvis været og tiden tillot det. Vi ville forsøke å nå toppen til Blånebba via vesteggen/ryggen. Fant bare én tidligere GPS-fil der denne ruten var gått tidligere, så dette er langt i fra noen normalrute. Vi bestemte oss allikevel for å gjøre et forsøk på det, da vi har snakket med flere tidligere om at det skal være mulig.

Vi kjørte innover Søyådalen så langt det gikk, passerte tre beitegrinder på veien, parkerte like før Holtasetra. (OBS! Dårlig vei fra tredje grind) Vi gikk rett under 1 km innover i Søyådalen fra Holtasetra, før vi startet på stigningen. Det var godt skiltet mot Blånebba. Tørr og fin sti helt opp til skoggrensa. (700 moh) Noe mer utydelig herifra, men ingen problem, da man klarer lett å orientere seg med Fauskånebbene i front.

Første del av eggen var relativt lettgått og stigningen kom raskt. Men da vi kom til ca 1300 moh møtte vi på store utfordringer med å finne en mulig vei opp. Vi gjorde forsøk på å klatre opp flere steder, men endte opp med å gå ned igjen. Det hadde nok vært mulig å komme seg enda et hakk videre alle steder, men det var vanskelig å vite om vi ville komme videre herfra igjen. Vi følte ikke det var trygt nok uten sikringsutstyr på de veiene vi fant i dag, men vi vet at det skal gå, og har lyst til å prøve en gang senere!

Etter å ha prøvd frem og tilbake i ca 1,5 time (!) bestemte vi oss for å gi opp og gå ned eggen igjen. Vi kunne ikke gi helt opp og bestemte oss for at vi skulle på toppen uansett, og nå tittet i tillegg solen frem. Vi satte dermed kursen ned mot Blånebbvatnet og gikk normalruten opp opp på østsiden i skaret mellom Blånebba øst og Indre Fauskånebba. Her var det som forventet svært lett fremkommelig sammenlignet med vestryggen.

Pekhøtta må nok vente til en annen dag da vi allerede hadde brukt 3 timer mer enn planlagt.
På hjemturen holdt vi ca 900 moh på nedsiden av vardene til Blånebba for å unngå og vandre i klissvåt myr slik vi gjorde fra Trollhøttaeggen. Gikk oss til slutt på stien der vi startet turen.

Vi konkluderte med at det er bedre å holde høyden på returen i Søyådalen for å gå tørrskodd. (etter x antall rapporter om klissvåte sko og irritasjon fra andre medlemmer her inne!). Dette fungerte veldig bra, og kan sterkt anbefales! Til tross for dette vil nok den optimale turen for å få en finest tur, hvis man har tid til å sette av en dag, være å starte turen ved Holtasetra, gå mot vest og over Trollhøttaeggen. Deretter Pekhøtta og Blånebba, for så å gå ned i skaret mellom Blånebba og Indre Fauskånebba og treffe på den flotte stien ved ca 800 moh (vest for det nederste Blånebbvatnet). Da unngår man slåsskamp med både bjørk, bregner og våt myr.