Strandåtindtraversen (27.06.2020)

Paul Anders, Magnus, Fredrik og jeg ankom Saltfjellet sent fredag kveld. Etter en løs diskusjon og vurdering av værmeldingen de neste dagene over en sen middag, ble det bestemt at vi skulle gå for Strandåtindtraversen på Kjerringøy dagen etter. Strandåtind regnes som landets tredje vanskeligste topp å bestige, så vi var alle glade for at Fredrik hadde gjort turen en gang tidligere.

Det ble klassisk nordisk start fra Saltfjellet og en kjøretur på et par timer ut til fergeleiet for å ta båten over til Kjerringøy. Vi handlet på vegen og planla camp på stranda etter turen.

Vel over på øya parkerte vi i en lomme rett ved der stien begynner ca klokken 15:30, pakket sekkene og la i vei på første etappe opp til Låtervannet på ca 180 meter. Her tok vi en liten pust i bakken og fylte opp vannflaskene. Stien videre herfra var heller dårlig og vi gikk 4 mann med sterke personligheter i mer eller mindre manngard for å finne noe som liknet et tråkk. Etter ca hundre høydemeter kom vi inn på stien som tok oss opp mot ryggen. Vi traff på et taulag på veg nedover som hadde klatret Nordveggen – sprekt! Fluene og kleggen svermet rundt oss og var tidvis ekstremt pågående. Magnus mente det var like greit å bare late som man var en ku – holde kjeft og akseptere at fluer er en stor del av livet.

© John Erik Laug

Vel oppe på ryggen var det klart for første taulengde. Nå var vi kommet såpass høyt og det kom litt bris over eggen som gjorde at fluene hadde falt av, enn så lenge. Ettermiddagssola hang høyt og den svale brisen var helt perfekt for å holde temperaturen på et behagelig nivå. Vi rigget oss til og jeg ledet enkelt denne lengden i fjellsko. Tipper den var en enkel, men eksponert 3´er og vi kunne nok ha gått den løpende uten problem. Videre enkel vandring bortover eggen frem til neste taulengde. Denne er gradert 4 og Fredrik ledet den raskt og stødig. Herfra var det delvis gåing og eksponert klyving frem til fortoppen.

© John Erik Laug

© John Erik Laug

Fra fortoppen gjorde vi en bratt rappell på ca 30-40 meter. Lett klyving videre opp på neste fortopp hvor vi først gjorde en kort rappell på 5 og videre en lengre slak rappell som nok kunne vært unngått når vi kom ned og så hvordan forholdene var. Nå var vi nede i salen hvor vi skulle klatre den ganske så vertikale hammeren – turens crux. Jeg meldte meg til å lede denne og byttet til klatresko. Klatret opp på et flak til ca 3 meter over standplass og tok fatt på det venstre rissystemet og mer eller mindre rett opp, som vi senere skjønte at var direkteruta og vanligste vei. Risset som stakk ut mot høyre så litt kortere og lettere ut, men vi ville ha mest mulig klatring for pengene. Bombesikker klatring på 15 meter og fint å etablere standplass på toppen. Klatringen her ligger nok på 5´er tallet.

© John Erik Laug

© John Erik Laug

Vel oppe på Hammeren gikk vi videre til «svaet» som er gradert til 2´er klatring. Overhodet ikke vanskelig, men veldig eksponert og mer eller mindre null mulighet for å sette sikringer underveis. Vi etablerte en god standplass og Fredrik dundret opp svaet i sin rosa Hawaii-skjorte og sneakers. Null problem og på få minutter var alle oppe og kunne se bort på selve Strandåtind.

© John Erik Laug

Vi ruslet lett bort til toppvarden, knipset noen bilder og spiste litt sjokolade før vi tok fatt på de 4 rappellene med boltede fester. Etter rappell nummer 3 var vi nede på ca 600 meter og fluene hentet oss igjen. En frustrert Fredrik rappellerte først på siste rappell ned til en snøfonn som lå i nordsiden, forserte denne ved å ake på sekken og løp videre mer eller mindre helt ned til demningen med fluene i hakk i hæl. Det hjalp å komme ned hit, dukke hodet under i bekken og kjøle ned svette kropper.

© John Erik Laug

Ettersom vi hadde sen avmarsj, var klokken for lengst passert midnatt. Vi ankom bilene ca 02:00 og kjørte bort på stranda hvor vi fikk oss litt mat og en velfortjent duggfrisk øl, som undertegnede hadde lagt i elva før avmarsj. Det ble ikke noe klaging på det og vi sovnet etterhvert under åpen himmel til lyden av fuglekvitter og bølgesus.

Takk for turen gutter!