5. tur til Heidalsmuen, denne gang fra sør (31.07.2020)

Med kone, sønn, svigerdatter og hund skulle det bli en rolig fottur slik at alle skulle få en fin opplevelse. Denne gangen skulle vi prøve å gå i fra sør, som vi visste var en kortere, men brattere tur. Alle de 4 andre gangene jeg her vært på toppen har jeg startet fra Nord.

Vi kjørte derfor rundt fjellet, dvs opp Heidalen, opp til Leirflaten og til venstre inn i Murudalen. Parkerte bilen helt innerst i Mugsætervegen, akkurat der stien startet.

Veldig grei sti å følge oppover, og visst var det brattere enn fra nord! Oppe ved ca 1450 ble det etterhvert mer steinur, men fortsatt veldig greit å se tråkket, så det var aldri noe tvil om veivalget.

Fra denne siden er det opptil flere luretopper, dvs man kan tro at man ser toppen, men da man kommer opp, så dukker det opp en ny topp lenger oppe. Jeg var klar over dette og kjenner dessuten toppvarden godt, så jeg lot meg ikke lure av dette. Oppe ved den siste luretoppen (1736) og innover mot toppvarden er det ganske flatt.

Vi fyrte opp vannkoker’n og tok oss god tid til et Realt måltid i det strålende været på toppen. Første gang jeg har kunnet sitte i t-skjorte i sola der oppe. Vi var selvfølgelig ikke alene på denne fine sommerdagen. Det er jo tross alt den fellesferien da alle nordmenn ferierer hjemme i Norge. Det er ingen sikteskive på toppen, så det var hyggelig å kunne bidra med peke ut og fortelle hvilke fjell man kan se til de som lurte. For på Heidalsmuen kan man se mange!

© Vidar Furuseth

© Vidar Furuseth

© Vidar Furuseth

© Vidar Furuseth