Vakre Sunnmøre (24.04.2012)  

April nærmer seg slutten. Solen står høyt og steker, det er lange dager, været holder seg stabilt fint og snøen er våt og herlig. Alle fjellfolk vet vel hva dette betyr. Jo, å komme seg fortest muligtil fjells og spenne på randoneskiene og nyte noen herlige svinger nedover fjellene.

Vi var så heldig å få dra på tur med folkehøyskolen til selveste Sunnmøre for å oppleve ekte skiglede. Vi var tre linjer som dro. Noen hadde god fjellerfaring, noen hadde stått på ski før, mens andre ikke var fullt så erfarne. Lærerne organiserte derfor tre forskjellige turer hver dag. Disse utifra den fysiske formen til elevene. Nr 1. var lettest, 2 var middels tung og 3 var en tung tur. Jeg valgte selvfølgelig den tyngste alle dagene. Vi ankom den koselige bygden, Sæbø ca klokken 18.00. Her skulle vi bo i et bedehus. Resten av denne kvelden gikk med til samling og kos.

© Endre Myrdal Olsen

Onsdag 25.04-12

Vi gjorde oss klare for dagens topp som var Kolåstinden på 1432 moh. En flott og typisk topp i Sunnmøre. Det var et fint og varmt vær vi startet i og turen opp var passe tung. Opp det siste partiet måtte vi klyve. Vi stod omsider på en luftig topp med hundrevis av meter ned på alle kanter. Utrolig kult. For meg som ikke er vant til å se havet fra en fjelltopp så høy, var det en opplevelse å skue 1432 meter ned til sjøen. Velkommen til Sunnmøre. Nedkjørselen var aldeles glimrende og det skal sies at lårene svei en smule. Da vi var kommet ned til samme knaus vi spiste lunch på, tok de som ville på fellene og ble med Magnus (lærer) videre oppover en heftig bratt renne. Det var kun meg og Torjus som ble med, men det var bare greit. For da får vi all nysnøen på toppen.

© Endre Myrdal Olsen

Opp her var det ganske så bratt. Det var det bratteste jeg har gått opp når jeg skal stå på ski ned. Været ble dårligere og det begynte etterhvert å snø tett, mens tåken kom sigende. Planen var egentlig å bestige en topp lenger borte over rennen, men været lot oss ikke gjøre dette. Men vi fokuserte og gledet oss sånn til denne rennen at vi tekte ikke så mye på det. Vi var litt smønervøs der det så ut som en kant vi skulle kjøre utfor. Vinkelen på den så ut som minst 70 grader, men det var den altså ikke. Magnus som har studert flere år i Volda og stått mange år på ski i disse fjellene, viste oss noen gode teknikker for bratt nedkjøring. Vi satte utfor en etter en og gjett om det kilte i magen for hver sving. En syk opplevelse. Da vi hadde kommet et stykke ned mot bilen gikk det tette snødrivet over til regn. Vi var da kliss våte da vi kom ned til bilen med alle de andre som hadde ventet på oss ettersom de rant ned til bilen da vi fortsatte. En fantastisk tur hadde det vært denne dagen.

© Magnus, Lærer Valdres Folkehøgskule

Torsdag 26.04-12

Ny dag, ny topp. Mine favorittord. I dag var det Skårasalen 1542 moh som stod på programmet. Vi skulle akkurat til å parkere minibussen da vi så flere biler med logoen til 71 grader nord på. Her måtte det være innspilling på gang. Vi festet skiene på sekken når vi måtte gå et stykke langs en bar grusvei. Vi tok ikke mange skrittene oppover før vi så minst 20 folk med make bukse og sekker med mange kamerafolk rundt stå og gjøre seg klar til avmarsj. Vi ble filmet da vi gikk forbi og fikk høre at det var akkurat det vi trodde det var. En episodeinnspilling av 71 grader nord.

© Endre Myrdal Olsen

© Endre Myrdal Olsen

Da vi gikk oppover mot toppen paserte vi tilfeldigvis produsenten av programmet. Han fortalte at dette var innspilling av syvende episode. Den må vi huske. Kanskje vi får en ski med på tv? Hvem vet? Vi fortsatte opp en tung lang bakke og gledet oss stort til denne nedkjørselen. Været var perfekt og solen stod høyt og stekte. Nydelig. Da vi gikk oppover den siste knausen mot toppen så vi en mann som skyntet seg voldsomt opp. Som om han trodde vi var ute etter ham. Overaskelsen ble da stor da vi ankom toppen. Det viste seg at denne mannen var selveste Tom Stiansen, programlederen i 71 grader nord, som trodde vi var deltakerne som var på vei opp. Han fortalte at han kunne ikke begripe at deltakerne hadde kommet seg så fort opp. Vi kunne da til hans lettelse fortelle at deltakerne var langt nede.

© Endre Myrdal Olsen

© Endre Myrdal Olsen

Etter en liten samtale med Tom var vi klar til å kjøre ned. Denne nedkjørselen vil jeg aldri glemme. Det var det sykeste jeg har vært med på. Totalt urørt og bratt føre fra toppen og helt ned til bunnen. Dette må da være en av norges beste nedkjørsler. Da det siste partiet gjenstod manglet det en ting. Et dropp. Vi fant en knaus på rundt to meter og satte utfor en etter en. Det var en perfekt slutt på turen. Da vi var nede på bunnen så vi alle opp en siste gang mot toppen som lå gjemt langt der bak. Nå var det urørte terrenget oppover fyllt med flotte skispor. Fantastisk. Det var også en del solbrente kropper å se. Det hører med på denne årstiden.

© Endre Myrdal Olsen

Fredag 27.04-12

I dag regnet det. Lærerne hadde sagt at hvis det ble bra vær skulle vi på en siste tur, men det ble det ikke i dette været. Det ble da istedet pakking og utvasking av bedehuset som vi bodde på. Da vi stod på fergen så jeg opp mot fjellene og tenkte på denne fantastiske turen og opplevelsene jeg hadde fått. Jeg kommer garantert tilbake her.

Evaluering av turen

Denne turen var innholdsrik i form av en rekke ting. Jeg vil først skrive en takk til Lærere og Stipendiater som gjorde denne turen mulig for oss. Å organisere en slik tur og holde kontroll på så mange elever er jammen ikke lett. Måten lærerne organiserte turen på, var absolutt bra. De rangerte tre valgfrie turer hver dag som var lagt opp til at hver enkelt elev skulle få tilfredstilt sitt turbehov. De to lærerne Magnus og Line har begge studert i Volda og er kjent i disse fjellene. Uten deres kompetanse og erfaring ville en slik tur i Sunnmøre bli vanskeligere å gjennomføre med så mange elever.

Når det gjalt de kortere turene de forskjellige dagene kan jeg bare repitere det de andre elevene fortalte meg. Tempoet var rolig og alle følte seg komfortabel med det og det virket på meg som alle var fornøyd med turen.

I min gruppe var det lagt opp til en lengre tur og de som deltok var over gjennomsnittlig god form og hadde mer interesse for topptur. Tempoet var bra. Vi gikk samlet og effektivt og drikkepauser eller andre tekniske pauser ble tatt samlet. Det var god stemning og ingen ble altfor sliten eller ble liggende bak. Før turen startet var Magnus nøye på å sjekke signal på skredsøkerne til elevene. Underveis på turen var han flink til å forklare om fjellene og forhold. Han viste skiteknikker og gikk igjennom teori om ulike typer snøskred. Han demonstrerte et snørskred ved å utløse et med vilje. Det såkalte sørpeskredet gikk sakte og elevene var godt plassert i god og sikker avstand fra det.

Snøforholdene i disse fjellene på denne tiden er meget varierende fra uke til uke, men da vi var her var det lite snø eller ikke noe snø i lavlandet, mens på toppene på over 1400 moh var det et kompakt lag med nysnø. Ned mot vel 700 meter ble det våt sørpesnø. Men alle typene er jo utrolig gøy å stå på.

Noe annet som ikke er fullt så behagelig er temperaturen i sjøen på denne tiden. Den var noe lav, men hva betyr vel det? Man har ikke vært i Sunnmøre før man har gått topptur med stigning på minst 1100 meter, stått på ski ned og badet i sjøen etterpå.

Jeg vil til slutt takke alle som deltok på turen til Sunnmøre. Det var virkelig en opplevelse for livet. Neste vinter blir det flere toppbestigninger her.

Endre Myrdal Olsen