Oksskolten: Isbre og Nord-Norges høyeste fjell! (16.07.2020)
Written by kapl (Kamilla)
| Characteristic | Alpine trip |
|---|---|
| Map |
|
| Ascents | Oksskolten (1,915m) | 16.07.2020 |
|---|---|---|
| Visits of other PBEs | Kjennsvasshytta (530m) | 16.07.2020 |
| Laurisbukta parkeringsplass (555m) | 16.07.2020 |
Først, ankomst til Kjennvasshytta og Laurisbukta parkeringsplasser er noe slitsom. Det er 40 km på hullete grus/asfalt vei, veien er svingete og dårlig. Men man kan trøste seg med at man slipper å gå dette strekket, og sparer høydemetere! (Vi kjører en liten Suzuki Swift, så kjenner det kanskje ekstra godt, men en god og høy bil er å anbefale.)
For det andre, det er dårlig dekning i området. Jeg hadde ikke dekning i det hele tatt (Telia), mens typen hadde noe (Telenor). Husk derfor å last ned kart og evt turbeskrivelse på forhånd!
For det tredje, det er sinnssykt fint på Kjennvasshytta!
Vanligvis sover vi veldig godt i telt, men denne natten var varm og uten noe vind. Det ble så varmt i teltet at jeg åpnet opp alt vi hadde av åpninger. Etter 10 sekund ble vi invadert av klegg, mygg og knott, og jeg hadde allerede 18 stikk på bare hendene!!
Det var ikke annet å gjøre enn å pakke sammen og hive seg rundt. Vi var veldig spente på hva denne dagen skulle bringe.
Bekledning på
- Ull t-skjorte
- Sort treningsshorts
- Stegjernkompatible fjellstøvler (Mammut Kento Guide High)
- 30 liter ryggsekk (Salomon X Alps)
I sekken
- Skalljakke (Arcteryx Shashka Jacket W)
- Skallbukse (Norrøna Lyngen W)
- Isolasjonsjakke (Haglöfs Essens Mimic W)
- Fleecevotter og buff
- Ekstra ullgenser, tynn
- Stegjern og isøks
- Kjeks, brød og saft
Fra teltplassen vår kjørte vi bort til Laurisbukta parkeringsplass. En fin platting, som gjorde det enkelt å slenge utstyret ut av bilen og pakke sekkene. Det begynte å regne litt når vi pakket, og vi tenkte at det skulle gå fint med litt regn på turen, bare ikke det blir skikkelig dårlig. Da vi startet sluttet regnet. Det var varmt i luften og vi startet i shorts og t-skjorte, dette lover jo bra!
Fra parkeringsplassen er det merket sti frem til isbreen, ca 2 km. Stien er godt merket, og startet ganske raskt med et bratt parti. Våre sure bein (Etter 2 av 7 søstre dagen før) syntes ikke det var noe særlig. Vi brukte god tid frem til breen, og hadde til og med en ganske lang pause på dette korte strekket, for at beina skulle få hvile.
Vel fremme til breen, Okstindbreen. Jeg måper. Det er mitt første møte med en isbre, og det er noe av det villeste og vakreste jeg har sett. Så blått! Så stort! Så majestetisk!
Blåisen
Vi holder pusten
Vi fylles med ærefrykt
En fryktblandet beundring
For blånyansene som danser mellom fjellene
For de mørke, dype sprekker
For lyden av sildrene smeltevann under oss
For den rolige stillheten over oss
For den kjølige vinden som streifer våre ben
For varmen fra kroppens endorfin
Vi frykter det store og ustyrlige
Vi beundrer det majestetiske og herskapelige
En æresfrykt for naturens ville og vakre dronning
For blåisen
Vi tar på oss stegjern og skalljakke, fester tau og tar frem isøksen. Jeg går først, typen mange meter bak. Det er ikke lett å finne et rett strekk over breen denne dagen. Jeg er ikke så tøff at jeg tørr å hoppe over alle sprekkene, så vi går litt opp og ned, før vi ender opp nederst på breen. Jeg klarer ikke å slutte å tenke over hvor fint det er. Og hvor kult det er! Vannet som renner gjennom sprekkene, og hvor dype noen av sprekkene er. Fascinerende.
Av med utstyr! Nå skal fjellet bestiges. Vi begynner å klyve oppover fjellsiden, det starter bratt her også. Det er snøfelt på begge sidene av oss, men snøen er råtten og det ser tyngre ut enn steinfeltet. Noen snøfelt må man krysse uansett, og det er fastere snø lengre oppe.
Turen tar lang tid, lengre enn vi hadde trodd, og vi begynner å kjenne det på psyken. Fra vi startet i bunnen av isbreen, har vi ikke kunne sett toppen. Det har gjort det enda tyngre, vi vet at toppen av denne bakken ikke er toppen vi skal ende opp på (noe vi faktisk trodde i starten...)
Vi spiser litt kjeks og kommer oss endelig til topp av første bakke. Nå ser vi ryggen vi skal traversere og den spisse toppen som skal bestiges. Litt knekk i psyken her også, det er langt igjen! Men vi er også gira. Vi har strålende vær, går fortsatt i shorts og tskjorte og har hele kvelden foran oss (sola går jo ikke ned!).
Vi starter klyvinga i ura. Det er mye løs stein og sand. Beina er slitne, men vi jobber, går rolig. Det tar tid. Det er ingen sti her, og det er heller ingen logisk vei å gå (bortsett fra oppover da). Det har vært for få folk her, og for lite villt til at det er dannet en felles sti. Vi prøver å holde høyden så godt vi kan hele veien, og til slutt så er vi der.
På toppen av Nord-Norge!
Utsikt mot Sverige i øst, de hvitkledde Okskolttindane og Okskoltbreen i vest. Og sola steker. Vi har lang pause på toppen. Dette er så deilig! Vi klarte det!
Vi brukte rett under 5 timer og 43 minutt på å nå toppen. Med en god pause på toppen er klokken nå blitt 19:40, og vi er keen på å komme oss ned.
Det er tungt for knærne i ura nedover, men heldigvis kan vi benytte oss av snøfeltene store deler av veien hjem. Fra breen brukte vi 4 timer opp, men bare 1 time og 45 minutt ned. Deilig!
Vi tar på nytt på oss stegjern og tau, og trasker over breen igjen. Nå er vi snart nede ved bilen! På det siste strekket blir vi møtt med en fantastisk solnedgang. Kunne vi fått en bedre avslutning? Tror ikke det!
Takk for turen <3
User comments