Storen via Andrews renne - i strålende vær (24.07.2020)  

Storen har vært det store målet i flere år. For å sikre oss god tur, lot vi værmeldingen bestemme turdato. Det ga gevinst.

Vi gikk fra Turtagrø ved soloppgang, hadde sol og strålende vær hele dagen og på toppen, og kom tilbake ved solnedgang. Veldig fornøyde. Veldig slitne.

© Jens Barland

SE VIDEO med 360 graders utsikt fra Storen: https://www.youtube.com/watch?v=OnY2eOzn8hs

Storen er storheten blant fjellfolket. Den var min drøm også. Mye trening og fjellturer var forberedelser til å kunne ta en slik topptur. Tre år tidligere hadde jeg vært på Skagastølsryggen, inkludert gjennom V-skaret, og fått et inntrykk av hvordan nærkontakt med Storen er. Jeg gledet meg lenge til å få til denne turen, men skal innrømme at jeg gruet meg den siste uka da aller planer var spikret.

© Jens Barland

Det er en lang og strabasiøs tur. Guider vi leste beskrev 12-15 timer tur/retur fra Turtagrø for godt øvde klatrere. Vi startet ved soloppgang for å ha så god tid som mulig. Vi kom tilbake 16,5 timer senere, akkurat ved solnedgang. Vi hadde hodelykter i sekkene i tilfelle turen skulle ende i mørket. Det hadde vår turleder Eivind erfart tidligere.

© Jens Barland

Det er en del kilometer innover dalen, og den går i flere markerte hyller innover. Da blir det noen bratte passasjer avvekslet med slake partier.

© Jens Barland

Denne sommeren var det mye snø i fjellet, selv i slutten av juli. Vi passerte flere snøpartier. Det er bra fordi det er lettere å gå i god snø enn i steinur. Men noen snøpartier var ganske bratte. Derfor var det påkrevet med isøks som sikring, slik at man kan bremse i tilfelle fall. Hadde snøen vært hardere, hadde vi også tatt på stegjern enkelte steder allerede før Bandet.

© Jens Barland

Man ser Storen hele veien under innmasjern. Men når man står på Bandet, ved nødhytta Skagastølsbu, blir det virkelig synlig hvilke dimensjoner dette er. Man ser rett opp til toppen som ruver enda 650 meter høyere opp enn Bandet.

Skagastølsbu er nødbu i DNTs hyttenettverk. Den er nylig oppgradert slik at den er i god stand. Det er ikke et overnattingssted. Men den står ulåst, har ovn (ikke ved), et bord og to benker.

© Jens Barland

Fra Bandet fulgte vi et par lange snøpartier som gikk høyt opp i fjellet. De var fine å gå i, men veldig bratte. Her brukte vi både stegjern og isøks som sikring.

© Jens Barland

Det er flere ruter til topps, noe man kan lese seg til her på Peakbook. Fordi Eivind, som ledet turen, var på sin femte bestigning av Storen, visste han om den enkleste vegen opp forbi det vanskeligste partiet på toppen av svaene. Derfor valgte vi å holde langt til venstre, der man på tørre fohold klyver greit usikret. Men et tynt islag der gjorde at vi valgte å sikre en kort taulengde før vi kløv usikret opp til innsteget i bunnen av Andrews renne.

© Jens Barland

© Jens Barland

© Jens Barland

Andrews renne var ruta vi siktet oss inn mot. På bildet vises den som et mørkere skar i partiet opp mot toppen. Den vanlige ruta denne veien er å gå til Hjørnet, og så på skrå opp til midten av Andrews renne. Det er fordi den nederste delen av Andrews renne går for å være enda brattere enn øverste del. Men vårt rutevalg var altså å gå denne renna helt fra der den starter.

© Jens Barland

© Jens Barland

© Jens Barland

© Jens Barland

Som nevnt fulgte vi Andrews renne helt fra den starter, mens det vanlige rutevalget for Andrews renne er å gå fra Hjørnet og inn til renna. Vi møtte på våre utfordringer, først og fremst i form av en del snø og is. Noen steder ble det vanskelig å få gode tak, og enkelte steder ble det også langt mellom sikringene.

© Jens Barland

© Jens Barland

Vi brukte en taulengde med sikring før renna begynte, og tre taulengder opp gjennom Andrews renne.

© Jens Barland

© Jens Barland

Når man endelig kommer opp på toppen av renna er man rett under Storens topp. Det er bare noen klyv opp.

© Jens Barland

© Eivind Bjertnes

© Jens Barland

© Jens Barland

© Jens Barland

Det vil være en smakssak om man vil sikre seg eller klatre fritt fra toppunktet og ned til det flatere partiet rett ved toppen. Jeg foretrakk sikring, og fikk bruke et tau et annet klatrelag allerede hadde rigget. Min klatreleder Eivind ser ut til å kunne gå eller klatre fritt samme hvor vanskelig det ser ut.

På Storens topp, rett under toppunktet, er det også et relativt flatt område hvor det er plass til et større antall samtidig. Her ser det ut til å være mulig å overnatte, som jeg har lest at noen har gjort.

© Jens Barland

Ned fra toppen fulgte vi den vanlige ruta som starter med en rappell fra toppen og ned til Hjørnet. Her er det rigget et ferdig punkt for rappellfeste med kjetting. Så langt jeg kunne bedømme det, var dette punktet usedvanlig solid og hadde rikelig med sikringer.

© Jens Barland

I bunn av rappellen klyver man videre nedover til en ny rappell som går over svaene. På vei ned hit er det ganske bratt å gå nedover, men det går stort sett greit å se hvor andre har gått. Er man sliten må man virkelig ta seg sammen og konsentrere seg nedover i dette bratte terrenget.

© Jens Barland

Vi brukte ni timer fra Skagastølsbu til Storens topp og ned igjen. Det er nok litt mer enn normalen, men så tok vi oss også god tid med klatringen. Uansett, man kjenner timene og arbeidet i hele kroppen. Hva er da ikke bedre, i strålende vær med blå himmel, enn å ta seg en pause i solveggen på Skagastølsbu før vi skulle tilbake til Turtagrø.

© Jens Barland

© Jens Barland

© Jens Barland

Dette ble en uforglemmelig dag i fjellet, og til Storen som jevnlig har besøkt mine drømmer de siste årene. Det tar nok et par dager å få stølheten ut av kroppen igjen etter en slik tur.

Alle foto er tatt av Jens Barland og Eivind Bjertnes.