Hyttetufter Bergensernes Fjellverden II Natlandsfjellet (25.07.2020)

Geschrieben von knutsverre (Knut S. Andersen) GSM

Startpunkt Nordre Natlandsfjellet P-plass (230m)
Endpunkt Samme (230m)
Tourcharakter Bergtour
Tourlänge 3h 06min
Entfernung 5,8km
Höhenmeter 450m
GPS
Besteigungen Orrehaugane (415m) 25.07.2020 14:40
Besuche anderer PBE Nordre Nattlandsfjellet p-plass (230m) 25.07.2020 13:00
Fjelly (ruin), Landåsfjellet (325m) 25.07.2020 13:22
Sellehytten (ruin) (407m) 25.07.2020 13:40
Klippen (tuft) (395m) 25.07.2020 13:50
Fjellro (tuft) (387m) 25.07.2020 14:00
Heimdal (ruin) (387m) 25.07.2020 14:20
Bryterhytten (tuft) (399m) 25.07.2020 14:45
Utsikten (tuft), Landåsfjellet (388m) 25.07.2020 15:00
Berlehytten (ruin) (378m) 25.07.2020 15:10
Lyngtun (ruin) (381m) 25.07.2020 15:25
Norheim (tuft) (340m) 25.07.2020 15:35
Ravneborg (ruin) (295m) 25.07.2020 15:45
Helgely (264m) 25.07.2020 16:00

Denne fine sommerdagen tok vi oss en tur på Nattlandsfjellet for å besøke noen av de gamle tuftene der det har stått hytter nevnt og senere lagt inn på listen Bergensernes Fjellverden II av hbar (Harald Barsnes).

Vi parkerte på Nordre Nattlandsfjellet p-plass og fulgte turveien inn Ramsdalen opp mot Nubbevatnet. Turveien passerer like forbi dagens første mål Ruinene etter Fjelly.

Ruinene etter Fjelly med gangveien mot venstre.
Ruinene etter Fjelly med gangveien mot venstre.

Fjelly (Fjeldly), som også gikk under navnet Billettluken, ble bygget i 1910 av fire kamerater. Den første hytten på stedet var ganske liten - derav navnet Billettluken. Den blåste ned tidlig på 1920-tallet, og ble gjenoppbygget som en noe større hytte. Hytten ble etterhvert mindre brukt og forfalt gradvis. Den eksisterte fortsatt i 1984 (bilde i BF II), men nå er det bare grunnmuren igjen

Neste post var Ruinene etter Sellehytten.

Astrid ved ruinene etter Sellehytten
Astrid ved ruinene etter Sellehytten

Sellehytten ble bygget av Otto Selle omkring 1948 av brukte materialer med forskjellig opprinnelse. Hytten eksisterte i 1984, men nå er det bare ruinene igjen.

Tilbake på stien og like vest for denne ligger tuftene etter Klippen.

Inne i denne lune kroken lå en gang den lille hytten som gikk under navnet Klippen
Inne i denne lune kroken lå en gang den lille hytten som gikk under navnet Klippen

Klippen ble reist i 1910 av elever ved Tanks skole av materialer fra Landsutstillingen på Bergenhus samme år. Grunnflaten var bare 4 x 3.5 m! Den er gjengitt på et bilde fra 1919, men var lite i bruk og forsvant gradvis etter 1945.
Knappe 200 m lenger nord, nærmest på stien langs vestsiden av Nubbevatnet, lå engang hytten Fjellro.

Omtrent her på vestsiden av Nubbevatnet lå hytten Fjellro
Omtrent her på vestsiden av Nubbevatnet lå hytten Fjellro

Denne lille hytten ble bygget omkring 1910, og var en av de første hyttene på Landåsfjellet. Den ble benyttet av bøndene på Landås i forbindelse med isskjæring på Nubbevannet, og ble revet i 1937.
Det er knapt noen rester igjen av denne hytten, men det finnes et bilde av den i BF II på side 225.

Vi gikk så sørover igjen på stien og oppover mot det markerte høydedraget Kronhaugen vest for stien. På sørvestsiden av høydedraget ligger grunnmurene etter Heimdal.

Fortsatt godt synlige murer der hytten Heimdal engang sto
Fortsatt godt synlige murer der hytten Heimdal engang sto

Heimdal ble bygget i 1915 og var i jevnlig bruk til ut i 1950 årene, hvoretter den gradvis forfalt.

Nydelig utsikt mot Bergen fra Orrehaugane
Nydelig utsikt mot Bergen fra Orrehaugane

Vi passerte over Orrehaugane, og på det flate partiet SSV for denne kom vi til stedet der Bryterhytten antagelig lå.

Vi fant kun noen få steiner som kan ha vært deler av en grunnmur der hvor Bryterhytten skal ha stått
Vi fant kun noen få steiner som kan ha vært deler av en grunnmur der hvor Bryterhytten skal ha stått

Bryterhytten, også kalt Bryteren, ble reist i 1915 av brytere fra Atletklubben Bjørgvin. Hytten hadde en grunnflate på bare 4 x 6 m. Allerede i 1988 da BF II ble utgitt fantes det kun svake spor etter grunnmuren. Ove Kobbeltvedt har et bilde på side 243 i BF II som viser stedet der hytten har stått, og dette stemmer godt med lokaliteten hbar (Harald Barsnes) har lagt inn!

Vel 100 m vest for Bryterhytten, helt ute på kanten av det bratte partiet ned mot Kolstien, skal hytten med det meget passende navnet Utsikten en gang ha ligget.

På denne flaten skal hytten Utsikten ha ligget
På denne flaten skal hytten Utsikten ha ligget
Tuft etter Utsikten med Ulriksmasten i bakgrunnen
Tuft etter Utsikten med Ulriksmasten i bakgrunnen

Utsikten ble bygget omkring 1915. Den var en ganske liten og enkelt bygget hytte som blåste ned i januar 1937. Allerede i 1988 var tuften tilvokst av mose og lyng. Vi fant ingen sikre tegn på at det en gang har stått en hytte i dette området, men et bilde på side 241 i BF II (Ove Kobbeltvedt 1988) bekrefter at beliggenheten er korrekt også for dine hytten.

Vi fortsatte sørover langs Orrehaugane til ruinene etter Berlehytten. Dette er en stor og flott tomt med oppmurt terrasse og trapper mot ØNØ.

Plattingen med det karakteristiske treet der Berlehytten sto
Plattingen med det karakteristiske treet der Berlehytten sto

Berlehytten ble bygget før 1908 da den ble kjøpt av Sigvald Chr. Berle. I 1930 ble det nye eiere som kalte hytten for Solvang. Hytten brant ned i 1933, ble gjenoppbygget 1933/34. Den ble etterhvert lite brukt og forfalt gradvis til det bare var rester igjen tidlig på 1970-tallet.

Herfra gikk turen østover til ruinene etter Lyngtun.

En plankehaug og diverse annet skrot på tomten der Lyngtun sto
En plankehaug og diverse annet skrot på tomten der Lyngtun sto

Lyngtun, også kalt Skråtaket, ble påbegynt omkring 1932 men ikke ferdig før ca. 1939. Den var i privat eie til 1960, og etterhvert solgt til Storetveit menighet. Hytten sto fortsatt i 1988, men har siden gradvis forfalt og er nå helt sammenrast.

Turen gikk nå videre på meget god, men gjengrodd sti vest for Stulihaugen ned til tuftene etter Norheim.

Astrid på flaten der hytten Norheim må ha stått. Tydelige oppmuringer mot øst, ellers ingen sikre bygningsrester.
Astrid på flaten der hytten Norheim må ha stått. Tydelige oppmuringer mot øst, ellers ingen sikre bygningsrester.

Nor(d)heim ble bygget i 1910. Den ble delvis ødelagt av en kraftig storm i 1937, og forfalt gradvis etter 1940. Det finnes flere fine bilder av hytten på sidene 222 - 223 i BF II.

Vi fortsatte på god sti nedover til vi nærmet oss ruinene etter Ravneborg. Her måtte vi forlate stien og gå et lite stykke ned i skogen for å finne stedet.

Ruinene etter Ravneborg vest for den gamle stien mot Nubben
Ruinene etter Ravneborg vest for den gamle stien mot Nubben

Ravneborg ble bygget i 1910 i en nærmest nasjonalromantisk stil med svalganger og torvtak. Etter 1950 forfalt hytten gradvis, men den sto fortsatt i 1988. Nå er det bare ruinene igjen.

Herfra var det sti ned til svingen nord for Helgeseter.

Her i svingen starter stien som fører opp mot Ravneborg og Norheim
Her i svingen starter stien som fører opp mot Ravneborg og Norheim
Grindverksbygget Helgely nord for Helgeseter
Grindverksbygget Helgely nord for Helgeseter

Tusen takk til Ove Kobbeltvedt for kart og gode opplysninger om hyttene i Bergensernes Fjellverden II og til hbar (Harald Barsnes) som har lokalisert stedene på Peakbook. Ingen sak å finne frem til disse turmålene når det er gjort så grundig forarbeide!

Benutzerkommentare

  • -
    avatar

    Sellehytten

    Geschrieben von Syvfjell 09.01.2025 18:09

    Sellehytten ble offer for stormen Nina i 2014.

    Det er kommet nye ortofoto på 1881. Der ser man at det ikke var hytte der i 1949 eller 1951. Derimot står det på 1951-bildene en hytte 70m SV for det som senere blir Sellehytten. I 1970 er både Sellehytten og overnevnte "hytte" synlige, men i 1973-1974 er sistnevnte revet. Vet ikke hva det var, men nok ikke en utedo. For langt vekke, for stort, og Sellehytten hadde utedo kloss ved hytten.

    Kan det ha vært en tidligere Sellehytte? Uansett er BF feil der. Var ingenting i 1949.

Kommentartitel:
Zeichen: 1000
Kommentartext:
Du musst angemeldet sein, um Kommentare schreiben zu können.