Semelholstindene og N1 (20.07.2020)

Kl. 0835 starter vi å gå i retning Kyrkjeglupen. Enda ligger tåka tett. Vi sikter oss inn mot ryggen av Nørdre Semelholstinden (2004 moh). Her lever løs stein og mose i skjønn harmoni, sammen med litt issoleie her og der. Etter noe som føles som en evighetslang motbakke er vi endelig oppe på Semelholsryggen. Her prioriterer vi en matpause i sola mens vi kan se bortover fjellryggen som vi skal more oss med litt senere.

Vi passerer Nørdre Semelholstinden og beveger oss videre. Jeg nyter turen til det fulle. Været er bra, turfølget likeså og klyvinga oppover ryggen er morsom hele veien. Selv det er litt mose og løse steiner enkelte steder plasserer jeg ryggen inn på en topp ti liste av alle morsomme klyveturer i Jotunheimen - det synes jeg den fortjener. Beskrivelsen som jeg leste om turen i "bibelen" kjenner jeg ikke helt igen.

Etter Semelholstinden Vesttoppen (2133 moh) fortsetter turen med eksponert og morsom klyving. Vi tar en tredje rappell og kommer til siste kneika før hovedtoppen. Vi vurderer at tauet må fram opp denne biten, for selv om ikke klatringa er særlig er den nokså eksponert. Jonas klatrer på led og går direkteruta opp. Han får satt to sikringer; en slynge rundt en stein og en kamkile i en sprekk, ellers er det lite å feste i for det meste er løst. Jonas setter standplass og nå er det min tur. Det første opptaket er langt. Jeg setter ut høyrebeinet så langt jeg får det. Alle sener og ledd i underkroppen står i spenn. Buksesømmen også, for den revner litt i skrittet. Jeg får gode tak til hendene og begynner og bakste meg oppover. Jonas holder tauet stramt. Etter en liten sekvens med pusting og pesing er jeg ferdig med den første sekvensen.

Les mer om turen og se flere bilder på www.turdagboken.com.

© Marte Kjøren