Lifjell nord: Blåtjønnfjellet, Heksfjell ... (21.07.2020)

Forrige gang jeg kjørte inn i Slåkådalen, som var 4 år siden, måtte jeg bortom Shell i Sauland for å kjøpe polett til bommen på Slåkåvegen. Nå dro jeg automatisk innom bensinstasjonen og sjekket, og jada, fortsatt polett til 50 kroner. Da jeg kom bort til bommen viste det seg at man nå kunne betale via SMS i tillegg, så verden hadde gått litt videre her også.

© Nils Haugene

Inni Slåkådalen prøvde jeg først veien (Ostenatten) som går oppover til toppen av det første hyttefeltet. Helt greit å kjøre oppover denne veien. Ihvertfall til den siste, skarpe høyresvingen hvor det bare er igjen to hytter. Etter denne svingen ble veien i langt dårligere stand med mye steiner og ujevnt underlag. Derfor passet det perfekt at yttersvingen her var romslig og hadde såpass bred veiskulder at det var plass til en bil.

© Nils Haugene

På detaljerte kart ser man imidlertid at det er tegnet inn en hyttetomt på utsiden av den skarpe svingen hvor jeg parkerte. Så det spørs hvor lenge det er mulig å sette igjen en bil der...?

Det kom en liten regnbyge da jeg kjørte innover i Slåkådalen. Litt overraskende, da det var meldt halvskyet og ganske fint på Lifjell idag, men noe vind på toppene. Lengre øst var det noe større fare for lette regnbyger. Det var opphold da jeg gjorde meg klar for tur, men like etter start dro det sannelig inn en ny regnbyge fra nord. Denne bommet heldigvis mer eller mindre, og jeg fikk kun noen lette drypp. Etter dette forble det oppholdsvær med sol mesteparten av tiden.

Vandringen startet med å følge veien oppover til den stoppet noe ovenfor den øverste hytta. Der veien sluttet fortsatte jeg på en bred sti/traktorvei noen meter. Denne svingte mot en bekk, og rett før bekken tok selve stien av oppover i skogen. Her misset jeg først stien og gikk bort til bekken, og måtte gå noen meter tilbake igjen.

Fra nå av hadde jeg god og tydelig sti å følge opp gjennom skogen. Etter hvert slo denne stien seg sammen med en traktorvei som kom nedenfra ved Mjellefet.

Jeg måtte passe på i noen stikryss oppover så jeg tok riktig vei. Til slutt endte jeg opp med å ha sti nesten helt opp til toppunktet på Skavredalsnut (1202), dagens første topp. Det hadde vært godt og varmt under oppstigningen hit, men her på toppen var det en kjølig, nordvestlig bris. Slik værvarslet hadde antydet.

© Nils Haugene

Fra ca 1100 meter og over var det lite vegetasjon, og en drøm å vandre i terrenget. Det er generelt lite stein og ur i fjellene rundt Blåtjønn, så det er svært lettgått og behagelig å rusle rundt i landskapet her. Samtidig har man mye flott utsikt underveis. Så snodig at dette fjellområdet ikke er mer brukt. Jeg så faktisk ingen andre på hele rundturen jeg gikk idag.

Selv om det var et nydelig terreng å gå i, ble det til at jeg fulgte en sti bort til neste topp, Blåtjønnfjellet (1234). Siste stykket opp mot toppen gikk jeg i lyngen og gresset siden stien passerte litt nord for toppunktet. Det var en del stier og tråkk rundt omkring her, men mange av de bar preg av å være lite brukt.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Ikke overraskende var utsikten super i alle retninger fra Blåtjønnfjellet (1234). Dette var en veldig fin topp hvor toppområdet var ganske flatt.

Neste mål var Blåtjønnfjell (1260). Samme navn som den jeg skulle gå fra altså, men uten "et" på slutten. Det skulle for øvrig bli dagens høyeste topp.

Fra Blåtjønnfjellet (1234) måtte jeg ned nesten 150 høydemeter til utløpet av vannet Blåtjønn. Derfra ventet enda flere høydemeter oppover en rygg til Blåtjønnfjell (1260).

© Nils Haugene

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Veldig fint på Blåtjønnfjell (1260) også. Derfra kunne jeg se godt over mot steinrøysa på Mælefjell (1413) og Steinfjellet (1398).

Etter en liten pause på dagens høyeste topp, vandret jeg nå nedover mot nordvest. På veien mot Gyvrenuten (1176) ble det også til at jeg fulgte en lite brukt sti et godt stykke. Deretter opp den ganske bratte sørflanken på Gyvrenuten og til topps på denne.

© Nils Haugene

Gyvrenuten (1176) var en ganske markert og fin knatt. Overraskende stor varde var det også på denne toppen, som ble den nordvestlige utposten på rundturen jeg skulle gå. Fra nå av skulle jeg gå i østlig retning en god stund. Heksfjell (1221) var neste store mål, og underveis dit var planen å rusle over noen mindre topper.

Fra toppen av Gyvrenuten (1176) fulgte jeg en fin rygg nedover mot Skautjønn. Nede ved vestenden av dette tjernet lå det igjen en forholdsvis stor snøfonn, og det var for øvrig den eneste fonna jeg måtte krysse på hele dagen.

© Nils Haugene

Nede ved Skautjønn var det lite vind og ganske varmt. Jeg lettet på antrekket her, men det var ikke langt jeg kom opp i neste motbakke innen nordvesten igjen tok såpass godt at jeg måtte ta på jakka igjen. Nå kom dette samtidig med at sola ble borte noen minutter, og da ble det merkbart kjøligere.

Jeg vandret over Blåtjønnfjellet Nordvest (1168) og fortsatte på en rygg like nordvest for Flisetjønn. Trivelig å gå her med flott utsikt nordover og ned mot Hjartdal.

Der jeg passerte utløpet av Flisetjønn skulle det være en sti på østsiden av bekken som renner ut av tjernet. Igjen var dette en lite brukt sti, og jeg mistet stien noen meter mens jeg fortsatte nedover mot Trongedalsbråtet.

© Nils Haugene

Nede ved Trongedalsbråtet ble stien større og mer tydelig, og jeg fulgte den opp mot Stornatten-toppene (1065 & 1062). Den laveste av disse toppene, som er den nordøstre, var den fineste. Denne var stupbratt mot nord og øst, og for å kunne fortsette videre østover valgte jeg å gå i en sving mot sørvest før jeg gikk ned mot et myrete og vått område mellom to mindre tjern. Nå var jeg lavere i terrenget, og det hadde blitt mer skog og kratt. Ganske varmt hadde det også blitt.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Nå ventet en noe drøyere oppstigning igjen. Det virket langt opp til Heksfjell, og ihvertfall nå som jeg begynte å bli litt sliten. Ikke hjalp det på at det lille skogbeltet jeg måtte gjennom nederst i tillegg var ganske tett enkelte steder. Men jeg skulle ikke høyt opp før det igjen kun var kjerr og småkratt. Og snart dukket det opp en liten sti også, og den kunne jeg følge opp mot toppen. Stien skrådde opp et bratt område og tok en nordlig bue før den gikk oppover vestryggen til toppområdet på Heksfjell (1221). Denne motbakken ble tung, og jeg måtte unne meg en litt lengre pause på Heksfjell. Og det gikk helt fint, for utsikten var jo ypperlig i alle retninger. Sol hadde jeg også.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Jeg fortsatte videre østover etter pausen på Heksfjell (1221). Målet var å få plukket med østtoppen på Heksfjell og Heksfjellvarden (1164) før jeg begynte på tilbaketuren.

Underveis til Heksfjell Østtoppen (1170) fulgte jeg i perioder noen mindre stier og tråkk. Jeg tok en avstikker oppom Heksfjell Midttoppen (1150), som var en ganske markant og småbratt liten knatt.

Østtoppen (1170) har en svært bratt vestside, så jeg rundet opp på denne fra en mer nordlig kant.

© Nils Haugene

Den noe kjølige brisen som hadde vært litt plagsom på toppene, hadde ikke dabbet av i løpet av dagen. Her på Heksfjell Østtoppen (1170) blåste det også litt surt, så jeg var ivrig på å fortsette bort til Heksfjellvarden (1164), som bare var et langt steinkast unna. Vel, da skal man for så vidt være ekstremt god til å kaste... Ser i ettertid på kartet at det dreier seg om 150 meter.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Det var nydelig utsikt fra Heksfjell Østtoppen (1170), og da jeg kom bort til Heksfjellvarden (1164) var det minst like flott utsyn derfra. På sistnevnte topp var det i tillegg en stor varde. Egentlig ikke overraskende med tanke på navnet.

© Nils Haugene

© Nils Haugene

Nå var jeg kommet så langt øst som jeg hadde tenkt meg på denne turen. Det var på tide å rette nesa mot sørvest for å gå mot bilen.

Fra Heksfjellvarden (1164) gikk jeg ned en slags renne som var en del mindre bratt enn resten av denne fjellsiden som vendte mot sørvest. Deretter mellom to mindre koller og ned i et dalsøkk hvor jeg krysset en bekk. Så ventet en motbakke på rundt 100 høydemeter opp til dagens aller siste topp, Heksfjell Sørtoppen (1155). Her var sola igjen borte, og det var kjølig i vinden. Kort stopp på denne toppen innen jeg gikk videre.

© Nils Haugene

Nedover mot Homtjønn ville jeg etter hvert komme såpass lavt i landskapet at det kom til å bli mye kratt, buskas og skog igjen. Heldigvis antydet detaljerte kart at det skulle gå noen stier her og der, og det var særlig en sti jeg virkelig håpte ville være der den var inntegnet.

Første biten nedover fra Heksfjell Sørtoppen (1155) gikk jeg i terrenget. Under 1100 meters høyde begynte det å dukke opp noe småkratt og kjerr, men etter kryssingen av en bekk nådde jeg den stien som jeg hadde satt min lit til. Den var liten og ikke mye trafikkert denne heller, men jeg så da ihvertfall hvor den gikk... Ihvertfall i øvre del. Lengre nede der skogen ble tettere, var stien enkelte ganger knapt synlig. Det var hengt opp noen bånd innimellom, og de måtte jeg ty til enkelte ganger så jeg lettere kunne se hvor stien gikk. Etter at utløpet av Homtjønn var krysset, ble stien mye bedre og langt mer tydelig.

© Nils Haugene

Ved utløpet av Homtjønn var det ganske idyllisk og trivelig. Her var det varmere, og brisen som blåste over vannet var nå behagelig.

Stien fortsatte nå sørover og ned mot et ganske vått og myrete område. Deretter slakt oppover igjen til den møtte stien jeg hadde fulgt i starten på turen. Like før stiene møttes tok jeg liksom en snarvei og kuttet svingen, men tjente nok ikke mye på det grunnet buskas og vått underlag. Så kom jeg inn på samme sti jeg hadde gått under oppstigningen, og fulgte denne ned igjen til bilen.

© Nils Haugene