Blekåsen & Bekaputthøgda m/flere - Ringerike (08.07.2020)

Written by Nils (Nils Haugene) GSM

Start point Rådalsputten p-lomme (280m)
Endpoint Rådalsputten p-lomme (280m)
Characteristic Hike
Duration 3h 52min
Distance 9.6km
Vertical meters 585m
GPS
Ascents Blekåsen (412m) 08.07.2020 09:14
Blekåsen trig.punkt (409m) 08.07.2020 09:22
Grønknuten (442m) 08.07.2020 10:22
Smørkollen (527m) 08.07.2020 10:52
Bekaputthøgda (528m) 08.07.2020 11:09
Jonskollen (526m) 08.07.2020 11:43
Visits of other PBEs Rådalsveien avgift (192m) 08.07.2020 08:16
Rådalsputten p-lomme (280m) 08.07.2020 08:43

Jeg var noe usikker på hvilke grusveier det lønte seg å satse på for å få et godt utgangspunkt for dagens planlagte tur. Siden jeg hadde meste av dagen på meg og hadde stått opp ganske tidlig, kunne jeg fint bruke litt tid på å sjekke ut dette.

Først ville jeg prøve veien som tar av fra riksvei 7 like sørøst for Sokna, ved Pukerudhagen, og går nordover gjennom Moelven Soknabruket. Jeg fulgte denne veien bort til avkjøringen til Nordmoen, som er den siste gården på venstre side. Da jeg kjørte gjennom krysset her så jeg en bom som sperret veien rett fram. Nedtur der og da, men jeg så raskt bomkassa på høyre side. Da så det mye lysere ut igjen. Bommen som sperret veien var jo heller ikke låst, og var bare å vippe opp. På infoskiltet sto det "Sameiet Rådalsveien AVGIFT". Prisen for å kjøre videre var 50 kroner, og det kunne betales kontant eller med Vipps.

Bomkassa for å kjøre videre på Rådalsveien, eller Nordmoveien som veien heter akkurat her ifølge kartet.
Bomkassa for å kjøre videre på Rådalsveien, eller Nordmoveien som veien heter akkurat her ifølge kartet.

Veien oppover i Rådalen var jevn og fin å kjøre på. Underveis møtte jeg en flokk kuer som noe motvillig flyttet seg slik at jeg kunne passere.

Rett før Rådalsputten passet det bra å parkere. Her var det en flat og bred veiskulder langs nordsiden av veien hvor det var god plass til bilen. På motsatt side av grusveien gikk det en kjerrevei sørover mot en annen grusvei. Merkelig nok var det på denne kjerreveien et skilt om "Privat vei" og innkjøring forbudt?! Som om det hadde vært aktuelt å kjøre der med en vanlig personbil... Grusveien på sørsiden av Rådalsputten er for øvrig stengt med bom i begge ender, så denne kan ikke kjøres med bil.

Greit å parkere langs nordsiden av veien like vest for Rådalsputten. Kjerreveien som var skiltet med innkjøring forbudt går ut av bildet til venstre.
Greit å parkere langs nordsiden av veien like vest for Rådalsputten. Kjerreveien som var skiltet med innkjøring forbudt går ut av bildet til venstre.

Nå på morgenen var det delvis skyet og litt sol. Værvarslet antydet halvskyet meste av dagen, men det var ikke meldt noe vesentlig med nedbør. Kanskje en og annen byge var alt. Dagen i forveien hadde det regnet mye, og det hadde ikke tørket noe særlig opp i løpet av natta. Vegetasjonen var fremdeles temmelig våt. Jeg skjønte nå at det var litt tabbe å bruke de eldste turskoene i dag. De holder ikke særlig på fuktigheten utenfra lenger, for å si det mildt.

Mesteparten av dagens tur skulle foregå oppå åsen sør for der jeg hadde parkert. Men jeg ville også ta med Blekåsen (412), som bare var en liten avstikker mot nord. Og jeg hadde lyst til å stikke opp på denne toppen først...

Det skulle gå en sti opp i vestsiden på Blekåsen. Fra bilen tok jeg en snarvei opp en skråning i skogen til denne stien, som egentlig var en ganske gjengrodd traktorvei. Mye fuktig gress her, som sørget for at skoene sakte men sikkert ble våte. På utsiden foreløpig... Denne traktorveien skulle ifølge kartet etter hvert gå nedover mot Kimetjern, så da svingte jeg ut i terrenget et sted hvor det så greit ut å gå i skogen oppover mot toppen. Nå var det ikke til å unngå at jeg kom borti busker og kratt som fortsatt var dryppende våte. Buksa og delvis jakka ble også litt fuktige nå. Jeg kom opp på en rygg, og fulgte denne bort til høyeste punkt. Blekåsen (412) er temmelig bratt mot øst, noe som gir litt utsyn i den retningen fra toppen.

Høyeste punkt på Blekåsen (412).
Høyeste punkt på Blekåsen (412).

Etter en liten stopp på høyeste punkt vandret jeg sørover på ryggen til trig.punktet på Blekåsen, som er 3-4 meter lavere:

Trig.punktet på Blekåsen. Bolten ses ved sekken min, på høyre side. Åsen som ses bak trærne midt i bildet, er Smørkollen (527).
Trig.punktet på Blekåsen. Bolten ses ved sekken min, på høyre side. Åsen som ses bak trærne midt i bildet, er Smørkollen (527).

Nedstigningen fra Blekåsen ble langt mer knotete enn forventet. Sørsiden av denne åsen var et villnis av einerkratt, høyt gress, bregner og annet buskas. Og alt dette var fremdeles vått, så innen jeg var kommet ned til grusveien litt øst for Rådalsputten var jeg klissvåt på buksa og delvis jakka. På venstre fot kjente at vann hadde kommet inn. Og turen hadde jo bare så vidt startet...

Utrolig behagelig å nå komme ned til en vei, men dessverre var det ikke lenge jeg skulle få glede av den. Noen meter østover, og så dro jeg opp i skogen igjen for å ta fatt på oppstigningen mot neste ås. Her kom jeg snart inn i et hogstfelt, og øverst i dette nådde jeg en traktorvei som jeg hadde sett på kartet. Denne fulgte jeg opp til en skogsbilvei, og derfra kunne jeg tørke litt opp mens jeg vandret i slak stigning oppover mot de neste toppene.

På traktorveien i hogstfeltet litt sørøst for Rådalsputten. Åsen midt i bildet er Blekåsen (412).
På traktorveien i hogstfeltet litt sørøst for Rådalsputten. Åsen midt i bildet er Blekåsen (412).
Skogsbilveien jeg fulgte. Her på ca 400 meters høyde, litt nordvest for Grønknuten (442).
Skogsbilveien jeg fulgte. Her på ca 400 meters høyde, litt nordvest for Grønknuten (442).

På skogsbilveien nordvest for Grønknuten (442) hørte jeg lyden av motorsykler som nærmet seg. I krysset ca 200 meter nordvest for Grønknuten kom det 4 motorsykler beregnet for kjøring på denne typen veier kjørende. Jeg hilste på de mens de kjørte videre på veien jeg hadde kommet fra. Mens jeg ruslet siste stykket i terrenget mot toppen på Grønknuten (442) hørte jeg stadig lyden av syklene i det fjerne. To jevnhøye toppunkt på Grønknuten, så jeg stakk bortom begge.

På den vestre kulen på Grønknuten (442), som skal være den høyeste.
På den vestre kulen på Grønknuten (442), som skal være den høyeste.

Under nedstigningen fra Grønknuten hørte jeg at motorsyklistene kom nærmere igjen. I veikrysset rett øst for Bårnåssetra hadde disse 4 på motorsykler tatt en pause. Jeg slo av en kort prat med de før jeg fortsatte opp til Bårnåssetra.

Idet jeg passerte setra la jeg merke til en større regnbyge som var i ferd med å sige inn over åsen jeg var på. Nordover var det veldig grått, og været kom fra nordvest. Jeg krysset fingrene for at regnbygen ville sneie meg og ikke treffe.

Fra Bårnåssetra og oppover fortsatte jeg på traktorvei til skaret mellom Bekaputthøgda (528) og Smørkollen (527). Der tok jeg først en avstikker inn i skogen og bort til toppen på Smørkollen. Her fulgte jeg delvis et tråkk som kom og forsvant. Like før jeg nådde toppunktet begynte det å småregne, men det ga seg igjen da jeg returnerte til skaret.

På toppen av Smørkollen (527) småregnet det.
På toppen av Smørkollen (527) småregnet det.

Etter avstikkeren på Smørkollen (527) var Bekaputthøgda (528) neste mål. Inni skogen mot det som var dagens høyeste topp med knapp margin, begynte det på ny å regne litt. Det økte sakte på, og under oppholdet på toppen av Bekaputthøgda regnet det såpass at vegetasjonen ble klissvåt igjen. Og nå som det hadde begynte å tørke litt opp...

Regnvær også på toppen av Bekaputthøgda (528), men ikke så mye at det synes på bildet, heldigvis.
Regnvær også på toppen av Bekaputthøgda (528), men ikke så mye at det synes på bildet, heldigvis.

Det ble på ny opphold under ferden mot siste topp, Jonskollen (526). Men nå hadde lyng og kratt blitt fuktig igjen, og i tillegg måtte jeg over et myrområde, så jeg ble etter hvert nokså våt på begge beina. Et lite øyeblikk øynet jeg oppholdsvær resten av turen, men så tittet jeg mot nordvest og så en ny grå vegg nærme seg fort:

En ny og langt kraftigere regnbyge nærmer seg raskt fra nordvest.
En ny og langt kraftigere regnbyge nærmer seg raskt fra nordvest.

Lettere stresset langet jeg nå ut gjennom et stort hogstfelt mot Jonskollen (526). Jeg ville gjerne nå toppen innen regnet nådde meg. Fra 500 meters høyde og opp mot toppen kom jeg inn i høy skog igjen. Jeg skyndte meg gjennom skogen og så snart toppunktet. Her ruslet jeg noen meter mot vest, og fikk fin utsikt i vestlig og sørlig retning. Nå så jeg den store regnbygen bre seg over landskapet, og straks var den på Jonskollen.

Toppunktet på Jonskollen (526) er bergknausen hvor sekken min ligger.
Toppunktet på Jonskollen (526) er bergknausen hvor sekken min ligger.
Utsikt mot vest/sørvest fra Jonskollen (526). Regnbygen som straks nådde meg ses til høyre i bildet.
Utsikt mot vest/sørvest fra Jonskollen (526). Regnbygen som straks nådde meg ses til høyre i bildet.

Fra toppunktet på Jonskollen (526) svingte jeg bortom et jevnhøyt punkt noen meter mot sørøst. Deretter tilbake til det store hogstfeltet i nordøst. Innen jeg var kommet dit hadde regnskura slått inn over åsen jeg var på. Vinden økte på, og det regnet hardt fra skrå vinkel. Jeg fant sporene etter skogsmaskinene, og fulgte disse nedover åssiden mot nordvest. Det verste regnet ga seg ganske fort, og da jeg var kommet ned til grusveien ved Mastestubben hadde regnbygen gått over. Sporene jeg nettopp hadde fulgt nedover åssiden hadde vært ganske sølete og våte, så det var en befrielse å endelig stå på grusvei igjen.

Jeg var nå klissvåt på beina og ytterklærne. Heldigvis så det ut til å bli opphold en god stund nå, og ihvertfall til jeg var tilbake ved bilen. Mens jeg vandret nordøstover på grusveien mot bilen rakk jeg å tørke litt opp. På denne strekningen var det hogd en del på nedsiden av veien, noe som ga utsyn mot nord og oppover Strømsoddbygda.

Fra siste del av turen hvor jeg vandret nordøstover på grusvei. Her med utsikt mot nord. Åsen helt til høyre er Blekåsen (412).
Fra siste del av turen hvor jeg vandret nordøstover på grusvei. Her med utsikt mot nord. Åsen helt til høyre er Blekåsen (412).
På grusveien litt før jeg passerte Dagali. Dalføret som går oppover mot høyre er Strømsoddbygda. Den store åsen til venstre er Pipenatten (606).
På grusveien litt før jeg passerte Dagali. Dalføret som går oppover mot høyre er Strømsoddbygda. Den store åsen til venstre er Pipenatten (606).

Like etter at jeg hadde gått forbi Dagali, skulle jeg ta på en traktorvei som går over til grusveien hvor bilen sto parkert. Denne traktorveien var veldig gjengrodd der jeg skulle ta av, og jeg så den knapt. Jeg så en sti som gikk ned i skogen, og der kom jeg inn på noen gamle spor hvor busker og kratt vokste tett. Noen meter mot nord ble det snart bedre, og de siste 100 meterne til bilen var det mer som den kjerreveien jeg hadde sett fra der jeg parkerte. Og igjen, hvorfor denne veien var skiltet med innkjøring forbudt og teksten "Privat vei" er veldig snodig.

Jeg fikk vrengt av de søkkvåte turskoene og skiftet til tørre sokker. Lenge siden jeg hadde vært så våt på beina. Spørs om disse skoene snart er klare for søpla, der de begynner å gå opp i sømmene og tydeligvis lekker som en sil.

Start date 08.07.2020 08:43
(UTC+01:00 DST)
End date 08.07.2020 12:34
(UTC+01:00 DST)
Total Time 3h 51min
Moving Time 3h 15min
Stopped Time 0h 35min
Overall Average 2.5km/h
Moving Average 3.0km/h
Distance 9.6km
Vertical meters 488m

User comments

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.