Monviso hadde lenge vært en drøm, så da Asbjørn Grundt foreslo det som et mål for sommeren, var det ikke akkurat nødvendig med sære motiveringstiltak. Tredjemann var Håvard Klevberg, som allerede lå i Italia på kvasiakklimatisering (visstnok tennistrening).
Fra parkering ved Po's kilder til Rifugio Quintino Sella, her overnatting. Fra hytta er det gode muligheter for lettilgjengelige bonustopper med utsikt, noe som blei utsatt til etter retur fra Monviso.
Opp i otta, stigåing - til dels bratt til der "stien" mot toppen tar av og en fottursti forgreiner seg litt mer sørover.
Poslettetåka, velkjent fra turer med tidlig start over store deler av Alpene.
.Lenger opp var ikke veivalget intuitivt, og vi med flere rota oss langt over mot østveggen. Terrenget videre var klatrbart, men graden sto nok ikke i forhold til rutebeskrivelsen, så vi returnerte og fant opptaket vi hadde vraka tidligere. Herfra var det gåing og klyving til topps, og for første gang på lenge på slik høyde merka jeg solid ytelsesbrems på grunn av manglende akklimatisering. Asbjørn gikk som vanlig godt i høyden, mens Håvard, også etter sigende som vanlig, måtte bremse.
På toppen traff vi lokalt bosatte Rinaldo, som prata occidentalsk hjemme, piedmontisk i bygda og italiensk i formelle sammenhenger, og som hadde funnet ut at slekta hadde skrevet seg som Renaud inntil det blei for risky under Mussolini å ha et ikke-italiensk etternavn. Han var nok rundt 70 og hadde vært på toppen over 200 ganger. Etter stegsikkerheten på veg ned å dømme, kunne han se fram til flere turer.
User comments