Kongen og Dronninga (27.06.2020)

Parkerte og overnatta like ved der stien tar opp mot Bispevatnet. Den slakeste varianten. Gikk så opp til passet mellom Bispen og Kongen, derfra ryggen opp til Kongen derfra. Lett og fin klyving til topps.

Derfra det vi var mest spente på, passasjen mellom Kongen og Dronninga. Fulgte vestryggen nedover fra Kongen et lite stykke før vi tok av til høyre der det så ut som en mulighet for å følge en rygg ned til skaret. Nevnte rygg deler seg fra vestryggen på Kongen. Dette er første mulighet det fra Kongens side ikke ser ut som en fjellvegg en skal ned. Ryggen er veldig løs og etterhvert veldig bratt og utsatt. Når det ser ut til at alt håp er ute kryssa vi inn til høyre ned i ei renne (utsatt). Herfra så vi ned mot skaret mellom Kongen og Dronninga, men ikke det siste stykket noe som tilsa at dette fortsatt kunne bli bomtur og mulighet for at vi måtte opp igjen samme vei. Ned i nevnte renne, fulgte denne ned i ei større renne med snø. Hadde med isøks, kryssa horisontalt denne snørenna opp på en liten rygg, så ned på baksiden og litt opp igjen. På dette punktet nærmer en seg skaret mellom de to toppene. Spenningen var alltid tilstede for om det løste seg. Og det gjorde det. Nå gjenstod bare et lite snøparti før vi var nede i det laveste punktet mellom Kongen og Dronninga. Ruta derfra og opp på Dronninga fulgte vi sørryggen opp til topps. Fin klyving. Aldri veldig utsatt.

Ned igjen via Karitinden og stien som er merket på kartet ned til Svartebottsvatnet. Den stien eksisterer ikke, så turen ned er veldig grumsete og igjengrodd. Anbefales ikke. Rusletur ned til Innfjoden og haik tilbake til Trollstigen og bilen. Ikke med noe klatreutstyr.