Dro fra Tønsberg relativt tidlig og kjørte i retning Kongsberg, tok av i retning Heistadmoen, som jeg kjørte forbi. Noen få kilometer forbi Heistadmoen lokaliserte jeg Rajeveien bomveg (automatisk bom som tar bankkort), og kjørte inn hit og parkerte ved Ormetangen parkering slik Tor Arne hadde gjort ved sin tur til Skåråfjell og Vardefjell. Grei sykling knappe 7 km i sørvestlig retning til det plutselig var slutt på den brede gode grusveien på litt over 600 moh. Herfra startet jeg å følge sti merket med rødhvite plaststrimler bare for å oppdage av denne forsvant i intet. Gikk tilbake til der veien endte og fant så blåmerket sti som gikk av 5-10 meter til venstre for der plaststrimlene startet. Litt tydeligere sti her, og etter en liten stigning flatet det ut og jeg passerte flere myrområder, som etter mye regn de siste dagene var søkkvåte. Hadde valgt lette terrengsko; disse var søkk våte etter 5 minutter. Fulgte blåmerket sti til nordryggen av Skåråfjell, og valgte å følge denne i retning toppen. Her var det utfordrende terreng med bratte skrenter og mye opp og ned, og flere steder måtte armene tas til hjelp, og det tok sin tid å forsere de ca 600 metrene opp til toppen.Regn i luften og temmelig kjølig; likevel brukbar sikt på toppen, hvor jeg inntok litt niste.
Videre ned fra Skåråfjell fulgte jeg til å begynne med blåmerket sti som syntes å gå ned sydryggen. Falt imidlertid raskt for fristelsen til å avvike fra merket sti da det så ut til at denne fortsatte ganske langt sydover og at jeg potensielt ville miste ganske mange høydemeter ved å følge merket sti helt ned. Dette ble et halvhasardiøst prosjekt; her var temmelig bratt og flere steder måtte jeg fire meg ned et par meter høye skrenter, heldigvis med mulighet for grep i trær og busker. Alt i alt sparte jeg nok både tid og høydemetre på denne manøveren, men det kunne like godt ha endt med at jeg hadde måttet snu og gått opp igjen eller kastet borte mye tid på å lete fram farbare passasjer. Så; ikke følg mitt ned-spor fra Skåråfjell! Vel nede i dalbunnen mellom Skåråfjell og Vardefjell sprakk skydekket opp og solen tittet fram. Fant videre en grei (stiløs!) rute rett opp østflanken av Vardefjell som førte meg rett opp til toppvarden. Her oppe var det nå varmt og fint og jeg fikk anledning til å tørke klær i solen idet jeg inntok mer påfyll.
Ned igjen omtrent samme vei; relativt greit det også selv om en hele tiden måtte ha fokus på hvor sette føttene; for bratt og uveisomt var det fortsatt. Vel nede i dalbunnen inn på blåmerket sti som gikk i dalbunnen mellom Skåråfjell og Vardefjell. Stedvis frodig med innslag av høgstaudeskog med arter som tyrihjelm, turt, rød jonsokblom, skogstorkenebb og den noe kravfulle kvitsoleie; i tillegg til bregner; mye bregner! Sistnevnte kunne være litt skumle, da de dekket over potensielle "feller" i stien hvor en fot kunne tråkke nedi en sprekk eller grop e.l. Dette skjedde meg minst en gang, heldigvis uten alvorlig skade.
Befriende å sette seg på sykkelen igjen og la sol og vind ta tak i mer eller mindre gjennomvåt bekledning og skotøy, og også "befriende" å være ferdig med disse to relativt besværlige kommunetoppene i Telemark. Fristende å sitere dygj som i sin turbeskrivelse til en viss grad treffende sier om denne turen at den er for dem som lider av diagnose(nr) 404; alle andre oppfordres til å finne på noe annet å gjøre! Vel; fullt så ille opplevde ikke jeg turen, men en morsom og på oss kommunetoppsamleres vegne selvironisk oppsummering var det uansett..
Videre til Grorud for bestigning av kommunetoppen i Siljan.
User comments