Shoppingdag på Leira, Fagernes og Heggenes, med avstikker til en av de få svimlende tindene jeg mangler på Aurdalsåsen.
En sympatisk og kjapp vegbom slipper meg forbi og opp i en ny del av Valdres. Som lenger nord i dette området ligger støler og hytter høgt, med til dels spektakulære utsikter.'
Jeg parkerer på utfartsparkering og tar vegen rett opp på Nonsokhalle, som jeg har funnet ut at dominerer den nordaforliggende Øystølhøgde. Toppen er prega av bygg og semibygg (lavvo, servicebrakke og ei slags toalettkasse (?)) i ekstremt og skjemmende forfall. Toppunktet ligger i et helt nedgrodd felt, der den nevnte kassa utgjør senteret og midtpunkt for granas ukjønna formering.
Jeg brekker meg ned mot sør og kommer raskt på en utydelig sti. Herfra går det langs vatnet og nesten umerkelig stigende mot Binnhovdknatten, før vegetasjonen slipper luft og lys inn og bakken blir brattere. Toppen har, som forventa, storslagen utsikt, og med tavla fra Smørlifjell i friskt minne tar jeg sjansen på å peke ut Rondane og Hallingskarvet for de frammøte.
Så følger en litt flakkende runde i lågfjellet, der ambisjonen om å bestige sjølstendige Gamlestølknatten blir revidert fordi jeg kommer på feil side av Kalvetjenna. Jeg ender opp med å bestige hårfint usjølstendige Steinknatten.
Herfra er det kort ned til sti, og på veg tilbake til Nonsokhalle passerer jeg fine, hyttifiserte støler.
Første bestigning av Nonsokhalle tilfredsstilte ikke krav til stigning lik minimum primærfaktor, så nå gikk jeg opp stilaust fra nordøst.
User comments