Hjellafjellet og Trollskarnuten (27.06.2020)

Written by helgeF (Helge Flesche) GSM

Start point Kvitingen (387m)
Characteristic Hillwalk
Duration 7h 22min
Distance 19.0km
Vertical meters 1,037m
GPS
Ascents Hjellafjellet (933m) 27.06.2020
Trollskardtinden (1,080m) 27.06.2020
Visits of other PBEs Kvitingen p-plass (371m) 27.06.2020
Start date 27.06.2020 09:08
(UTC+01:00 DST)
End date 27.06.2020 16:31
(UTC+01:00 DST)
Total Time 7h 22min
Moving Time 5h 47min
Stopped Time 1h 35min
Overall Average 2.6km/h
Moving Average 3.3km/h
Distance 19.0km
Vertical meters 1,037m

Parkerte inne i Kvitingen. Postkassen for betaling (kr 50) var der, men ingen konvolutter for utfylling. Vippsing eneste alternativ, men da må man opp i høyden for å få dekning. Vel, skrev på en "gul lapp" at jeg vippset senere slik jeg så andre hadde gjort.
Fulgte veien videre oppover. Den er sperret med låst grind, men nå var den åpen. Det kunne vært fristende å kjøre oppover, men du vet aldri når den blir låst. Og den var låst da jeg kom ned igjen.

Så er det videre på grusvei opp mot Dukabotn, og videre på sti der veien slutter. Man begynner forholdsvis tidlig på stigning, men det blir mer stigning etter hvert som man skal opp bunnen i botn. Jeg hadde studert kart, og lurte på hvordan man kom seg helskinnet over Dukafossen. Tidligere turbeskrivelser nevnte ikke noe spesielt. Men det er altså en solid bro som bringer en trygt over.

Møtte et sneflak da jeg kom opp, men det var lett å forsere. Deretter på demningen for å komme over utløpet fra Nedsta Dukavatnet. Det er ingen sti opp til Hjellafjellet og det ble litt sikking og sakking til å begynne med. Snefelt var av og til til hjelp, av og til til hinder. Lunsj på toppen. Varmt og fint, og jeg tok en liten formiddagsdupp før jeg gikk videre.

Ned igjen til demningen. Det er rester av en trallebane mellom demningen og en ur bortenfor. Tydligvis har de hentet stein derfra. Nå var uren delvis dekket av sne, og feltet gikk godt opp i lien. Fast og fin sne, men allikevel så myk at det var lett å sette trinn. Så da fulgte jeg det feltet oppover. Videre på V-siden av et lite vann, opp noen bratte skråninger og opp til kammen på Trollskarnuten. Lunsj nr 2.

Det lå mer sne på N-siden av nuten, naturligvis. Jeg hadde ikke lyst å gå ned igjen de bratte skråningene jeg hadde gått opp, så i stedet la jeg kursen mot T-løypen fra Gullhorgabu. Møtte løypen i Vestra Trongasmoget. Der lå det godt med sne, også i juvet ned mot Trongasmogtjørna. Sneen bar hele veien ned, men jeg hørte heftig klukking fra en bekk under sneen, så det er vel ikke så lenge til uthulinger gjør snefelt utrygge.
På nedsiden av juvet støtte jeg på en-to dager gamle fotspor. Hadde ikke sett noe lenger oppe, så det var vel en turgåer som hadde kommet nedenfra, men gitt opp og snudd da vedkommende møtte igjensnedd juv. Det var en snebro der T-løypen krysser over utløpet mellom Trongasmogtjørna. Fotsporene gikk over snebroen, men nå ville den ikke bære meg. Jeg fikk den til å briste, og den største sneklumpen la seg fint til rette og hjalp meg å komme tørrskodd over.

Fulgte T-løypen videre. Dels bart, dels felt med sne. Ett sted hadde sneen løsnet oppe i fjellsiden og store blokker rast over stien. En påminnelse om hvor varsom man må være.
Lenger ute møtte jeg tre turgåere. Vinden kom mot meg, så de hadde ikke fått noe varsel om at jeg kom. De stoppet litt opp, men kom så løpende mot meg og passerte på andre siden av knausen. Jeg stod helt i ro, tok frem kamera og fikk de foreviget.

Til slutt var det å følge veien fra Holmavatnet ned til Kvitingen. Et langdrygt stykke, og truende skyer bygget seg opp i S. Men det kom ikke noen dråper før jeg et par timer senere hadde parkert i garasjen hjemme.

User comments

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.