Svartdalspiggryggen - Dag 2 (27.06.2020)  

Link til del 1 av turen her: Svartdalspiggryggen - Dag 1

© alexw

Morgen på Svartdalspiggryggen

Etter ca. 6 timer med søvn våknet jeg i "ørneredet" (ca. 2030 m) på ryggen nord for Midtre Svartdalspiggen (2065 m) i 6-tiden. Natten igjennom hadde det vært skyfritt vær, vindstille og ganske lunt. Yr meldte temperaturer ned til 5 grader, men jeg tror det kanskje var litt varmere. Siden overnattingsplassen lå på en liten fjellhylle tre meter nede i vestflanken av selve fjellryggen, flyttet jeg liggeunderlagene og soveposen ca. 5-10 meter bortover mot nord, og kom dermed ut på ryggen. Her skinte solen rett inn fra øst, og det var med en gang litt mer behagelig å ligge i solen enn i skyggen. Solen strålte i øst over Knutsholstinden (2341 m), og også i dag så det ut til å bli en veldig bra dag værmessig. Fra fjellryggen nord for Midtre Svartdalspiggen har man en imponerende utsikt rett mot Store Svartdalspiggen (2174 m), som ser mektig ut fra denne kanten. Det ble en rolig morgen med tid til frokost og flere bilder ble tatt.

© alexw

© alexw

© alexw

© alexw

Opp til Store Svartdalspiggen fra syd

Litt etter klokken 8 var jeg pakket og klar til å fortsette turen videre nordover langs Svartdalspiggryggen. Det var ikke helt vindstille lenger, og en svak vind kom inn fra sydøst samtidig som det ble litt flere skyer på himmelen, men fortsatt pent vær. Jeg var spent på hvordan veien videre skulle bli. Store Svartdalspiggen (2174 m) har en bratt hammer mot syd, som må enten klatres eller omgås under brattfjellet i vestflanken. Sistnevnte ble alternativet for meg. Først gikk jeg et stykke relativt flatt bortover eggen, som etterhvert ble stedvis noe smal. Da fjellryggen begynte å reise seg, møtte jeg på en mindre hammer som så seg vanskelig å komme over. Dermed gikk jeg i stedet litt ned i vestflanken og kom senere opp til punktet det ryggen reiser seg markant til værs, nemlig den store hammeren som fører opp til toppen. I vestflanken var det bratt, og enkelte steder litt utfordrende å finne den beste vei opp til det nevnte punkt, men med til tid til tenkning og vurdering finner man en grei vei opp. Den store hammeren på ryggen er ganske imponerende, så jeg måtte stoppe litt opp og se hvor folk mulig klatrer opp eller rappellerer ned. Videre gikk jeg slakt oppover i vestflanken under brattfjellet. Der var det enkelt å gå, ikke spesielt bratt og helt overkommelig. Etterhvert så jeg at det var mulig å ta seg på skrå oppover til ryggen nord for toppen. Prøvde først en gang, men ble stoppet av et litt vanskelig parti. Jeg tok ingen sjanser og gikk litt ned igjen. Etterpå kom jeg meg fint opp litt lengre nord, og så fulgte jeg nordryggen til toppen.

Fra Store til Nørdre Svartdalspiggen

Jeg har tidligere besteget Store Svartdalspiggen fra nord én gang, i juli 2017, og igjen må jeg si at toppen leverer en meget bra utsikt. Det var litt gøy å se tilbake på Svartdalspiggryggen i syd, og utforske gårsdagens etappe samt å kikke ned på overnattingsplassen langt der nede. Videre gikk jeg fra Store til Nørdre Svartdalspiggen (2137 m). Forholdsvis enkelt å ta seg bort dit, bortsett fra et lite klyvepunkt fra bandet mellom toppene og opp til sistnevnte. Nørdre Svartdalspiggen er en mye besøkt topp som følge av den merkede stien som fører opp til toppen fra Gjendebu. I dag var det ingen folk å se på toppen, heller ikke lengre nede. Tidligere på morgenen fikk jeg faktisk øye på en person på toppen så tidlig som i 7.30-tiden, som jeg så fra overnattingsplassen på Svartdalspiggryggen lengre syd, men vedkommende var ikke lenger på toppen da jeg ankom litt senere.

© alexw

© alexw

© alexw

© alexw

Fra Nørdre Svartdalspiggen til Gjendebu

Det gikk lett nedover den merkede stien fra Nørdre Svartdalspiggen til Gjendebu, med ett unntak. Ved det bratte partiet mellom 1500 og 1600 meter var det en snøfonn som dekket ca. 50 høydemeter av den nordøstvendte flanken. Heldigvis var snøen myk og fin som følge av det varme været, men hadde det vært hard snø ville jeg måtte finne en alternativ rute å gå ned. Jeg hadde hverken med isøks eller stegjern, men fikk litt nytte av mine medbrakte staver. Etterpå gikk jeg bratt ned DNT-stien mot Gjende. Der var det mest tørt føre, men litt snø måtte også krysses. Har kun gått denne stien opp en gang tidligere, og må si meg litt overrasket over hvor bratt den fører ned mot Gjende. Her har kanskje noen sherpaer en jobb å gjøre? Det føltes godt å komme ned til Gjendebu, der var det veldig lunt og rundt 20 grader. Møtte familien foran turisthytten. De hadde vært på en kort dagstur i retning DNT-stien mot Fondsbu.

Vi tok båten Kåre Johan over Gjende kl. 16.25 til Gjendesheim der bilen stod parkert. Det var faktisk kun under 10 personer som var med ombord med båten fra Gjendebu i dag, men da vi kom til Memurubu kom det naturligvis en del flere folk. Vi satt ute på dekk under hele overfarten, samtidig som det gradvis ble mer tilskyende og et uvær nærmet seg i øst. Da vi ventet på shuffle-bussen på Gjendesheim kom regnet, og akkurat da vi kom inn i bussen begynte det å styrtregne og jeg fikk øye på et lyn. Vi var utrolig heldige med været i dag, og rakk akkurat å reise da det dårlige været kom.

Kart