Gjensyn med Gjendehøe - og joikakaker (20.06.2020)
Geschrieben von Olepetter (Ole-Petter Andersen)
Besteigungen | Gjendehøe vest-2 (1.152m) | 20.06.2020 15:18 |
---|---|---|
Gjendehøe vest-3 (1.148m) | 20.06.2020 15:18 | |
Gjendehøe (1.257m) | 20.06.2020 15:54 | |
Vest for Gjendehøe (1.251m) | 20.06.2020 16:11 | |
Besuche anderer PBE | Gjendehøe sti (1.100m) | 20.06.2020 15:18 |
Video fra toppen:
Jeg ventet fortsatt på at Lars-Petter skulle komme ned fra sin tur på Besshøe, og tenkte at det kunne passe med en liten tur til idag, etter Knutshøe på formiddagen. Sto parkert ved rv 51, og tok sykkelen ned til Leirungsbuin. Noe før brua måtte jeg over en låst grind som var såpass høy at jeg burde latt sykkelen stå igjen her, da det likevel ikke var mange meterne med vei igjen til stistart.
Stien var tydelig og lettgått, og ganske tørr. Kunne egentlig gått med joggesko, med et par unntak. Nådde toppen på en meget drøy halvtime fra bilen, og fikk fint overblikk over området.
Noen små avstikkere
Måtte litt ned i skråninga mot nordøst, for å få øye på Gjendesheim:
Hadde vært der i morges og satt av Lars-Petter, og du verden for en turist- og pengemaskin det har blitt der. 2 min hadde vært nok for meg der nede. Nå kunne jeg stå helt alene her oppe på Gjendehøe og se mylderet, som riktignok hadde roet seg litt nå på ettermiddagen.
Tok med meg noen av småtoppene i vest også. Stort sett svært lettgått terreng og sauetråkk man med letthet kan følge.
En liten overraskelse ved Bessheim
Vil ta med noen ord om en liten overraskelse jeg fikk noe tidligere på dagen. Jeg hadde gitt opp å prøve å lage meg mat på stormkjøkkenet ved parkeringa ved rv 51 på grunn av mange og hissige mygg. Derfor hadde jeg kjørt til Bessheim, der det var mer åpent ved vannet, og litt vind. Mens jeg laget til maten, joikaboller for anledningen, skvatt jeg himmelhøyt av et kraftig prust like bak meg, og i sidesynet ante jeg et stort firbeint vesen jeg i et mikrosekund oppfattet som en gedigen hund:
Lurer på om han skjønte hva jeg egentlig tilberedte på gassblusset mitt? Dyret holdt seg skammelig tett på, og var tydeligvis tam som en tilårskommen sidrumpa gårdskatt. Jeg klarte å jage den litt unna, og satt meg ned for å spise, da det dukket opp flere biler på plassen, og turistene myldret ut for å ta bilder av reinen. Her ble det ikke mye mat-ro på meg, nei! Ha, ha.
Benutzerkommentare