Grønkleppen - høyest i Fosnes kommune (12.06.2020)
Written by Stigun
Start point | Bro ved utløp Urdbekken (85m) |
---|---|
Endpoint | Samme (85m) |
Characteristic | Hillwalk |
Duration | 6h 25min |
Distance | 12.4km |
Vertical meters | 892m |
GPS |
Ascents | Grønkleppen (765m) | 12.06.2020 |
---|---|---|
Visits of other PBEs | Fiskåa parkering (88m) | 12.06.2020 |
Etter flott overnatting og ditto frokost på Grong Gjestegård kjørte Knut Sverre og jeg i Knuts bil nordvestover for bestigning av Grønkleppen, høyeste punkt i Fosnes kommune. Gjennom revybygda Høylandet, forbi det lille tettstedet med det illevarslende navnet Flott og langs østsiden av Øyvatnet, som lå speilblankt på en dag som så ut til å bli en blåkopi av de 2 foregående dagene-
Litt vest for nordenden av Øyvatnet forsøkte vi å kjøre inn til Fiskåa Parkering, men her lå det fortsatt anseelige mengder snø og is i veien selv her lavere enn 100 moh. Det var med nød og neppe vi fikk snudd og kjørt tilbake til en grei og snøbar parkeingslomme like nedenfor brua over Fiskåa. Trasket på beina til Fiskåa parkering der vi tok bena fatt oppover i stiløst, småbratt terreng og over flere våte, sugende myrer; så svetten kom tidlig frem. Flere knauser og koller som vi måtte forsere vestover denne litt rufsete østryggen av Grønkleppenmassivet. Lenger oppe litt åpnere og mer oversiktlig terreng, og også flere og større snøfelt, som var noe lettere å forsere enn terrenget i begynnelsen av oppstigningen. Ankom omsider markert varde på 743-knausen, nå kunne vi se vestover mot Grønkleppen; fortsatt drøye to kilometer lenger vest.
I det videre måtte vi ned en del høydemeter et par steder, men likevel var det en fest å bevege seg her oppe på snøflater og bart berg sammenlignet med det mer krevende terrenget vi hadde hatt i starten. Varmt og godt, og en fin bris i høyden var velkommen
Til slutt var vi fremme ved varden og kunne nyte en utsikt vi allerede i et par kilometer hadde fått en forsmak på. Jeg lurte lenge på hva det markerte langstrakte fjellet i nordlig retning var, helt til Knut kom på at det selvsagt var Heilhornet, hvor vi begge har vært tidligere.
Langt borte i sørøst kunne vi også skimte noen relativt alpine fjell som jeg først trodde måtte ligge inne i Sverige, men ved ettertidig konsultasjon av kart kom vi til at det mest sannsynlig var fjellpartier øst i Lierne vi så.
Vi tok oss god tid i det klare og fine været for vi returnerte over den bassengformete flaten tilbake østover mot 743-knausen. Videre nedover herfra fulgte vi lettgåtte, sammenhengende snøfelter ganske langt nedover i en litt mer sydlig trase enn vi hadde fulgt opp. Nedenfor snøpartiene også stort sett greit med unntak av et urete bratt parti tett ved Urdbekken. Skikkelig sommer med 26-27C da vi kom ned til bilene. Tusen takk til Knut Sverre for nok en max-tur til en ny kommunetopp i Trøndelag!
Litt vest for nordenden av Øyvatnet forsøkte vi å kjøre inn til Fiskåa Parkering, men her lå det fortsatt anseelige mengder snø og is i veien selv her lavere enn 100 moh. Det var med nød og neppe vi fikk snudd og kjørt tilbake til en grei og snøbar parkeingslomme like nedenfor brua over Fiskåa. Trasket på beina til Fiskåa parkering der vi tok bena fatt oppover i stiløst, småbratt terreng og over flere våte, sugende myrer; så svetten kom tidlig frem. Flere knauser og koller som vi måtte forsere vestover denne litt rufsete østryggen av Grønkleppenmassivet. Lenger oppe litt åpnere og mer oversiktlig terreng, og også flere og større snøfelt, som var noe lettere å forsere enn terrenget i begynnelsen av oppstigningen. Ankom omsider markert varde på 743-knausen, nå kunne vi se vestover mot Grønkleppen; fortsatt drøye to kilometer lenger vest.
I det videre måtte vi ned en del høydemeter et par steder, men likevel var det en fest å bevege seg her oppe på snøflater og bart berg sammenlignet med det mer krevende terrenget vi hadde hatt i starten. Varmt og godt, og en fin bris i høyden var velkommen
Til slutt var vi fremme ved varden og kunne nyte en utsikt vi allerede i et par kilometer hadde fått en forsmak på. Jeg lurte lenge på hva det markerte langstrakte fjellet i nordlig retning var, helt til Knut kom på at det selvsagt var Heilhornet, hvor vi begge har vært tidligere.
Langt borte i sørøst kunne vi også skimte noen relativt alpine fjell som jeg først trodde måtte ligge inne i Sverige, men ved ettertidig konsultasjon av kart kom vi til at det mest sannsynlig var fjellpartier øst i Lierne vi så.
Vi tok oss god tid i det klare og fine været for vi returnerte over den bassengformete flaten tilbake østover mot 743-knausen. Videre nedover herfra fulgte vi lettgåtte, sammenhengende snøfelter ganske langt nedover i en litt mer sydlig trase enn vi hadde fulgt opp. Nedenfor snøpartiene også stort sett greit med unntak av et urete bratt parti tett ved Urdbekken. Skikkelig sommer med 26-27C da vi kom ned til bilene. Tusen takk til Knut Sverre for nok en max-tur til en ny kommunetopp i Trøndelag!
User comments
Fjellene i sørøst
Written by gunnarzx 18.05.2021 10:09Det er nok Blåfjella i sørøst. Fra venstre mot høyre ser du Blåfjellet - Blåfjellhatten - Goegkemesspielte - Midtiklumpen - Bjørkvasshatten
Sv: Fjellene i sørøst
Written by Stigun 18.05.2021 11:17Takk for oppklarende kommentar. Heldigvis som regel noen med lokal topogeografisk kunnskap som kan oppklare villfarne observasjoner gjort av "fremmede" uten den samme lokalkunnskap!